I dag anskaffes denne sertifiseringen gjennom private aktører, noe som er svært kostnadskrevende for brann- og redningsvesenene. NBLF påpeker at dette utgjør en betydelig økonomisk og praktisk utfordring for mange kommunale og interkommunale brann- og redningsetater som allerede sliter med ressursmangel. De frykter at disse kravene vil medføre økt byråkrati og gjøre det vanskeligere å opprettholde et tilstrekkelig antall kvalifiserte mannskaper, spesielt når det gjelder vaktturnus, ferieavvikling og håndtering av sykemeldinger.
Mange av de obligatoriske emnene i den nye opplæringen, slik som personlig redningsteknikk, brannvern og førstehjelp, er allerede godt dekket gjennom Norges brannskole sitt grunnkurs for brannkonstabler. På bakgrunn av dette ber NBLF DSB om å ta kontakt med Sjøfartsdirektoratet for å utforske muligheten for unntak eller tilpasninger for personell som har gjennomført grunnopplæring ved brannskolen.
NBLF argumenterer for at en løsning der deler av sertifiseringskravene integreres i den allerede eksisterende utdanningen for brannkonstabler, vil være en mer hensiktsmessig tilnærming. Dersom dette ikke er mulig, bør resterende elementer av IMO 35-kurset legges til det brannfaglige utdanningsløpet.
Forbundet peker også på at det er ressurskrevende for både brann- og redningsvesen og Sjøfartsdirektoratet dersom hver enkelt etat må søke om dispensasjon for deler av pensum. Derfor foreslår de en mer enhetlig løsning som kan redusere belastningen på sektoren.
NBLF uttrykker vilje til å bidra i prosessen og foreslår å utarbeide en GAP-analyse som kan vise sammenhengen mellom Sjøfartsdirektoratets krav og brannskolens opplæringsplaner. Forbundet håper på et positivt samarbeid med DSB for å sikre at brann- og redningsvesenet i Norge kan møte de nye kravene på en kostnadseffektiv og praktisk måte.
For mer informasjon og detaljer om foreslåtte tiltak, se vedlagt brev:
