24 brannsjefer ber justisministeren om økt tempo

Publisert av Arnt E Folvik den 22.11.26.

24 av landets mest sentrale brannsjefer har sendt et felles brev til justisminister Astri Aas-Hansen. De ber regjeringen øke tempoet i arbeidet med å styrke brann- og redningsberedskapen for store hendelser, sikkerhetspolitisk krise og krig.

– Kunnskapsgrunnlaget foreligger. Vår bekymring er at nødvendige beslutninger kommer for sent, skriver brannsjefene.

Brevet ble sendt til Justis- og beredskapsdepartementet 10. november, etter at Nasjonalt brannfaglig råd (NBR) hadde vært samlet til et todagersmøte hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Tønsberg. Det er leder i Norsk brannfaglig landsforbund (NBLF), Anders Løberg brannsjef i Asker og Bærum, som har oversendt brevet på vegne av alle sine kolleger i Nasjonalt brannfaglig råd.

Fakta:

Nasjonalt brannfaglig råd består av 24 brannsjefer utpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De 24 brannsjefene er også oppnevnt til Lokal redningsledelse, samvirkeorganet som leder og koordinerer redningsaksjoner på land innenfor hvert av de 12 politidistriktene i Norge. Det er 193 brann- og redningsvesen i Norge, som ledes av 160 brannsjefer. Brann- og redningsvesenet er en kommunal oppgave.

 

DAGENS BEREDSKAP IKKE ER TILSTREKKELIG

De 24 brannsjefene viser til at dagens brann- og redningsberedskap er dimensjonert for lokale og kortvarige hendelser i fredstid. DSBs utredninger, bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, peker samtidig på mangler innen regional ledelse, nasjonal koordinering, utholdenhet og spesialiserte beredskapskapasiteter. Store og samtidige hendelser kan raskt utfordre dagens organisering. Hendelser følger verken kommunegrenser, brann- og redningsvesenets ansvarsområder eller politidistriktsgrenser.

Brannsjefene trekker blant annet frem skredet i Gjerdrum og brannen i Krokstadelva som eksempler på utfordringer knyttet til organisering, ledelse og tilgang på personell, spesialkompetanse og materiell.

– Samfunnet forventer et beredskapssystem som allerede er organisert, øvet og klart til bruk, skriver de og mener alvoret tilsier fortgang i beslutningene fra regjeringen.

Brannsjefene har deltatt i arbeidet med å utvikle nasjonalt beredskapsplanverk. Skal det få ønsket effekt er det avgjørende at de anbefalte tiltakene følges opp og at regjeringen sørger for nødvendige rammer og at kapasiteter kommer på plass.

ALVORET TILSIER ET HØYERE TEMPO

 Brannsjefene understreker at brann- og redningsvesenet er en sentral del av Norges grunnberedskap og en kritisk kapasitet i totalforsvaret. De viser til både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen, som har pekt på behovet for å styrke samfunnets samlede beredskap. Stortinget har også sluttet seg til behovet for et taktskifte i den sivile delen av totalforsvaret. Dette må også få konsekvenser for tempoet i styrkingen av brann- og redningstjenesten, skriver brannsjefene.

De understreker samtidig at målet ikke er å sentralisere den kommunale brann- og redningstjenesten. Lokal grunnberedskap og lokalkunnskap skal fortsatt være fundamentet, men må inngå i et system som raskt kan skaleres opp til regionalt og nasjonalt nivå. Dette er oppgaver den enkelte kommune eller det enkelte brann- og redningsvesen ikke kan løse alene.

UTILSTREKKELIGE STRUKTURER

Oppdraget med å verne liv, helse, miljø og materielle verdier består også i krise og krig, samtidig som omfanget og kompleksiteten øker, og nye oppgaver kan komme til. Det må avklares hvilke tilleggsoppgaver brann og redning skal ha, herunder ansvar og grenseflater ved ueksplodert ammunisjon og eksplosiver. Slike oppgaver forutsetter avklarte fullmakter, kompetanse, beskyttelsesutstyr og materiell. Gapet mellom det sikkerhetspolitiske alvoret som beskrives, og tempoet i beslutningene som skal styrke brann- og redningsvesenets beredskap, må reduseres.

VISER TIL SVERIGE

I brevet viser brannsjefene også til utviklingen i Sverige, der brann og redning styrkes for å kunne håndtere krise og krig. Det satses blant annet på opplæring, materiellberedskap og statlige forsterkningsressurser. Svenske brannkonstabler får også opplæring i ammunisjons- og minehåndtering, slik at de kan gjennomføre redningsinnsatser i områder med ueksplodert ammunisjon. Brannsjefene mener Norge må gjennomføre tilsvarende kompetansebygging og sørge for at nødvendig beskyttelsesutstyr og materiell tilpasset norske forhold kjøpes inn før en krise eller krigssituasjon oppstår.

NASJONALE KAPASITETER

Det er behov for å etablere nasjonale kapasiteter innen skogbrann og USAR, generelle forsterkningskapasiteter, beredskapsdepoter og videre utvikling av CBRNE- og RITS-kapasitetene. Flere av de strukturbærende, anbefalte tiltakene er vurdert av LRS-brannsjefene som de høyeste prioriterte.
USAR:
Urban Search and Rescue (USAR) spesialisert innsats for å finne og redde mennesker fra sammenraste bygninger og andre strukturer etter katastrofer som jordskjelv, eksplosjoner, og terrorangrep. USAR-innsats er komplekst og krever spesialisert trening og utstyr.

CBRNE:
CBRNE står for kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosive trusler som kan forårsake store skader på mennesker, eiendom og miljø. Å håndtere CBRNE-hendelser krever spesiell kompetanse, avansert utstyr og grundig forberedelse. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet har utarbeidet en nasjonal strategi for CBRNE-beredskap. Den retter seg mot sentralt myndighetsnivå, men har også betydning for regionalt og lokalt nivå. Hensikten med strategien er å videreutvikle evnen til å forebygge og håndtere store CBRNE-hendelser.

RITS:
Redningsinnsats til sjøs er spesialgrupper fra utvalgte brannvesen ved nødsituasjoner og redningsoperasjoner til sjøs. RITS-ordningen ble etablert etter Scandinavian Star-ulykken, som respons på behovet for rask og effektiv innsats ved ulykker. Skipets egen beredskap er primær, men RITS-enhetene har en kritisk rolle, særlig i branner og andre nødsituasjoner inkludert kjemikalieberedskap. RITS koordineres av hovedredningssentralene, og er også tilgjengelig ved landbaserte ulykker. Flere brannkorps har utviklet lokal sjøbasert beredskap.

FEM KONKRETE ANMODNINGER TIL JUSTISMINISTEREN

I brevet ber de 24 brannsjefene justisministeren om å følge opp fem områder:

  1. Raskere politisk behandling av de viktigste strukturelle anbefalingene, særlig regional ledelse, fullmakter, lederstøtte og nasjonal koordinering.

  2. En forpliktende fremdriftsplan for etablering av prioriterte nasjonale beredskapskapasiteter, inkludert personell, materiell og beredskapsdepoter.

  3. En tydelig plass i totalforsvaret, der brann- og redningsvesenets rolle og ressursbehov inngår som en integrert del av utviklingen.

  4. Rask iverksetting av tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens regelverk, parallelt med nødvendige lov- og forskriftsendringer.

  5. Økonomiske insentiver som gjør det mulig for brann- og redningsvesenene å utvikle kapasitet og styrke samarbeidet på tvers av kommune- og regionsgrenser.

Brannsjefene har forståelse for at alle anbefalingene ikke kan gjennomføres samtidig eller fullfinansieres umiddelbart. De mener likevel at nødvendige beslutninger må tas nå, og at arbeidet må få en tydelig retning og forpliktende fremdrift.

KAN IKKE LØSES LOKALT ALENE

I avslutningen av brevet understreker brannsjefene at ansvaret for å forberede brann- og redningsvesenet på krise og krig ikke kan overlates til kommunene alene. Når staten forventer at brann- og redningsvesenet skal være en sentral del av totalforsvaret, må det også etableres nasjonale rammer, strukturer, fullmakter og kapasiteter.

– Vi står samlet om behovet for å øke tempoet, og stiller vår erfaring og kompetanse til disposisjon for departementets videre arbeid, avslutter de 24 brannsjefene:

Terje Surdal,
Sarpsborg brann og feiervesen, Stein Grongstad, Follo brannvesen, Anders Løberg, Asker og Bærum brannvesen, Joachim Hagem Lystad, Oslo brann og redningsetat, Torgeir Lysholm Dybvig, Hedmarken brannvesen, Svein A Pedersen, Lillehammer region brannvesen, Jan Helge Kaiser, Vestfold interkommunale brannvesen, Torgeir Andersen, Drammensregionen brannvesen, Jan Røilid, Kristiansandsregionen brann og redning,  Thorleif Juva, Østre Agder brannvesen , Rasmus Wiggen, Rogaland brann og redning, Dag Botnen, Haugaland brann og redning, Janicke Larsen, Bergen brannvesen, Vidar Trettenes, Sogn brann og redning, Sindre Egeness, Ålesund brannvesen, Alf Magne Smørholm, Nordmøre og Romsdal brann og redning, Anders Sjøtrø, Trøndelag brann og redning, Håvard Bye, Brannvesenet Midt, Per Gunnar Pedersen, Salten brann, Bjørn Erik Rønningen, Ofoten brann, Eirik Korneliussen, Harstad brann og redning, Terje Hansen, Tromsø brann og redning, Henrik Halødorsen, Sør-Varanger brannvesen, Arne Myrseth, Hammerfest brann og redningsvesen.