Sjelden har farten i praktisk politikk på brann og redningsområdet vært mer ulik mellom Danmark, Sverige og Norge.
I regjerings forslag til statsbudsjettet for 2027 kostet finansminister Jens Stoltenberg og justisminister Astri Aas-Hansen på seg et par linjer om brann og redningsvesenet:
«Brann- og redningsvesenet er ein viktig del av totalforsvaret. Handtering av skogbrann er eit kommunalt ansvar. Viktige statlege ressursar for å forsterke dette arbeidet er Sivilforsvaret og den statlege skogbrannhelikopterberedskapen. Som nasjonal brannmyndigheit har DSB starta å evaluere brannen i Krokstadelva i juli 2026. DSB får 14% økning i budsjettet.».
- Det er mer handling bak anbefalte tiltak både i Danmark og Sverige. I mai fikk justis og beredskapsdepartementet her hjemme den siste rapporten, - i rekken av flere gode utredninger de siste årene, men for oss kan det se ut som om det skjer svært lite i Astri Aas-Hanssens departement, sier Anders Løberg leder i NBLF i en kommentar til forskjellene i Skandinavia, som du kan lese mer om under.
DANMARK RUSTER OPP
I Danmark sa ministeren for samfunnssikkerhet og beredskap Lisbeth Bech-Nielsen i dag dette under en høring i den danske utenriks og forsvarskomiteen:
«Det finnes ikke noe totalberedskap uten et sterkt og samlet dansk brann og redningsvesen. Det er de som rykker ut når alarmen går, det er de som kjenner lokalområdet, og det er de som setter noe på spill for å beskytte samfunnet vårt. Brann- og redningsvesen er en del av kjernen i totalberedskapen. Selv om vi har en god brann og redningsberedskap, må også den videreutvikles, slik at vi blir bedre rustet til å håndtere både hverdagens oppgaver og hendelser i hele krisespekteret – som nå også kan omfatte krig. Derfor er det behov for å styrke brann- og redningsvesenet».
Danmark har 32 kommunale brann- og redningsvesen og i tillegg statelige Beredskabsstyrelsen med nasjonale kapasiteter. Beredskapsstyrelsen tilsvarer DSB i Norge.
STERK LOKAL FORANKRING
Et ekspertpanel kom i februar i år med ti anbefalinger til et taktskifte for danske brann- og redningsvesen, fordi det er behov for å omstille fra fredstidsberedskap til å møte det alvorlige trusselbildet.
– Vi må både ha en sterk, faglig og lokalt forankret kommunal beredskap, og en statlig redningsberedskap under Beredskapsstyrelsen. Sistnevnte må spesialiseres ytterligere, slik at vi kan håndtere komplekse og ekstraordinære kriser – og i verste fall krig, sa Lisbeth Bech Nielsen, Danmarks samfunnssikkerhet og beredskapsminister.
Ifølge ministeren krever dette en felles forståelse av risiko og trusler, samt en helhetlig planlegging. Derfor er Ministeriet for samfunnssikkerhet og beredskap nå i full gang med å omsette de ti anbefalingene til konkrete forslag til tiltak. Det skjer åtte måneder etter at rapporten kom. Dermed følger den danske ministeren ekspertenes oppfordring til raskt å gjennomføre anbefalingene der brann og redning må utdanne mer, investere mer og øve mer, innenfor en tidsramme på to til fem år.
Den danske ministeren innhenter nå kunnskap fra beredskapssektorens aktører nasjonalt og internasjonalt.
I morgen 23/10 møter NBLFs "søstre og brødre" i Danske Beredskaber ministeren. Målet er å bidra med innspill fra selve kjernen i totalberedskapen.
EKSPERTENES 10 ANBEFALINGER
Under en KI-oppsummering av ekspertenes ti anbefalinger fordelt under fire milepæler som skal være nådd innen 2-5 år i Danmark:
1. ROBUST BRANN OG REDNINGSBEREDSKAP
• Felles planleggingsgrunnlag: Det skal utvikles et nasjonalt og tverrgående planleggingsgrunnlag basert på enhetlige trussel- og risikovurderinger.
• Nasjonale minstekrav: Kapasiteten og kompetansen i de lokale beredskapene skal ikke være gjenstand for lokalpolitiske forhandlinger. Det skal innføres faste, statlige minstekrav til dimensjoneringen av beredskapet.
• Uavhengig tilsyn: Det skal etableres et uavhengig tilsynsorgan som sikrer at både statlige og kommunale beredskaper oppfyller fastsatte standarder og krav.
2. EFFEKTIVT REDNINGSBEREDSKAP
• Fire beredskapsområder: Danmark skal deles inn i fire geografiske beredskapsområder som følger grensene for helseregionene, for å sikre bedre regional koordinering.
• Regionale operasjonssentraler: Det skal opprettes fire regionale operasjonssentraler som sikrer tettere operativ koordinering mellom statlige og kommunale ressurser.
• Færre og større enheter: Beredskapsstrukturen skal sentraliseres ved at de nåværende 32 kommunale enhetene slås sammen til færre, større og mer robuste beredskaper.
3. SKALERBART REDNINGSBEREDSKAP
• Fire beredskapsnivåer: Det skal innføres fire tydelige beredskapsnivåer for å sikre en standardisert og fleksibel aktivering av ressurser i krisesituasjoner.
• Nasjonal situasjonsoversikt: Det skal etableres én samlet, digital situasjonsoversikt i sanntid på nasjonalt nivå, som omfatter alle myndigheter.
• Revisjon av beredskapsloven: Det eksisterende lovverket skal revideres gjennomgripende, slik at rammene understøtter et helhetlig totalberedskapskonsept rettet mot krisescenarioer og hybrid krigføring.
4. FAGLIG FUNDAMENT
- Kompetanseløft og karriereveier: Det skal sikres en styrket og standardisert utdanningsinnsats, samt attraktive karriereveier for både frivillige, deltidsansatte og heltidsansatte, for å møte utfordringene med rekruttering.
Dansk ekspertrapport: https://www.ft.dk/.../20251/almdel/FOU/bilag/115/3131182.pdf
TV-opptak av dagens høring i Folketinget: https://mobiltv.ft.dk/embed/20261/UDF/td.2241804?autostart=1
SVERIGE RUSTER OPP
Totalforsvaret er grunnlaget for Sveriges beredskap. Den kommunale og statlige redningstjenesten utgjør en av de aller viktigste bærebjelkene i det sivile forsvaret, med ansvar for å beskytte sivilbefolkningen og opprettholde samfunnsfunksjoner under kriser, ved forhøyet beredskap og i krig.
Ansvaret på nasjonalt nivå ivaretas av Myndigheten för civilt försvar (tidligere MSB), som samordner beredskapssektoren for redningstjeneste og beskyttelse av sivilbefolkningen.
BRANN- OG REDNINGSVESENETS UTVIDEDE ANSVAR
Ved forhøyet beredskap videreføres de ordinære oppgavene. I tillegg kommer omfattende oppgaver knyttet til krig, i henhold til loven "om skydd mot olyckor".
- Beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen: Påvise forurensning, gjennomføre sanering og iverksette beskyttelsestiltak ved kjemiske (CBRN-relaterte), biologiske eller nukleære trusler.
- Håndtering av ammunisjon og miner: Oppdage og merke farlige områder samt rydde farlige områder og håndtere ueksplodert ammunisjon.
- Urban søk og redning (USAR): Lete etter og redde mennesker som er innesperret i sammenraste bygninger og ruiner, for eksempel etter bombeangrep.
- Beskyttelse av sivilbefolkningen: Samarbeide om evakuering og organisering av tilfluktsrom.
OPPRUSTNINGEN
Sverige gjennomfører en omfattende styrking av brann og redningsvesen under betegnelsen RUHB (Räddningstjänst under höjd beredskap – redningstjeneste ved forhøyet beredskap).
Målet fram mot 2033 er å etablere en robust organisasjon med kapasitet til å håndtere krig, utholdenhet til å opprettholde innsatsen i tre måneder og mulighet til å mobilisere opptil 32 000 personer.
Det pågår nå omfattende opplæring over hele landet. Tusenvis av brannkonstabler trenes i å håndtere situasjoner i krigsmiljøer, miner og akuttmedisinske oppgaver knyttet til konsekvensene av krig.
TOTALFORSVARSPLIKT OG SIVILPLIKT
For å sikre tilstrekkelig personell i krigstid omfattes alle i Sverige mellom 16 og 70 år av totalforsvarsplikten.
Innenfor redningstjenesten er sivilplikten aktivert. Dette innebærer at personer kan innrulleres, gjennomføre grunnutdanning og krigsplasseres spesielt for å styrke redningstjenestens ressurser ved forhøyet beredskap.
Les mer om Sverige:
https://rib.msb.se/filer/pdf/29078.pdf
https://rib.msb.se/filer/pdf/29660.pdf
https://rib.msb.se/filer/pdf/30756.pdf
