Leder av NBLF innledet og takket for kretslaget for vel utført arbeid med forberedelse og tilrettelegging av arrangementet. Fagprogrammet et er spennende og faglig tidsriktig. Flere utstillere er på plass og vi ble oppfordret til å besøke dem flittig.

Første foredragsholder ut var Elin Evjen fra KLP som snakket om Store brannskader og branner i kommunale utleieboliger. Innlegget ble innledet med presentasjon av KLP. Samarbeidsavtalen mellom KLP og NBLF ble presentert og brannforebyggende tiltak mot risikoutsatte grupper er spesielt vektlagt i avtalen. Kommunale utleieboliger og eldre hjemmeboende er områder det ønskes å rette inn tiltak i forbindelse med avtalens punkt 5. Problemet har endret seg fra skolebranner til kommunale utleieboliger. Det er blitt færre skolebranner takket være gode tiltak som ble iverksatt og nå er fokus på det «nye» problemområdet med mange branner i kommunale utleieboliger. Politikerne savnes og oppfordres til å komme på banen og ta ansvar for å få ned risikoen. KLP ønsker å hjelpe kundene til å forbygge men også å komme tilbake etter en skade. KLP har laget fagdager om kommunale utleieboliger som har vært avholdt i flere kommuner. I den forbindelse er det utarbeidet et temahefte. Bry deg før det brenner-prosjektet er et prosjekt et prosjekt sammen med Brannvernforeningen og har en egen FB-side. Det er brukt en del ressurser på Bjørnis med bl.a. anskaffelse av både store og små Bjørniser. Vi må gjensidig huske samarbeidsavtalen til å få til felles tiltak rundt i kretslagene.

Pause

Neste tema var Tunnelsikkerhet med tre innlegg. Først ut var Fylkesberedskapssjef i Sogn og Fjordane Haavard Stensvand. Vestlandet har mange og lange tunneler med lav ÅDT. Evalueringer og erfaringer fra brannene i Gudvangentunnelen ble gjennomgått. Funn som går igjen er samvirke mellom fagsentralene, informasjonsdeling, kommandoplass for innsatslederne (ILKO) og dialog mellom nødetater og kommunene. Hvordan håndtere tunnelbrannen som ikke har vært ennå er lærdom fra brannene som har vært noe som kan gi en god pekepinn på. Det er behov for å se på ulike tiltak hvor dialog mellom partene er et nødvendig. Øvelser med fokus på taktikk og prioritering i form tabletop-øvelser er viktig og nyttig. Neste ut er Regionveisjef i Statens vegvesen Helge Eidsnes. Som brannsjef i Bergen så var det ofte saker med dårlig sikring av tunneler, men tiltak har vært gjennomført og flere virker godt.  Det er mange grunner til å bygge tunneler og flere er under planlegging også lange tunneler. Bru kan erstatte tunnel på enkelte steder men mange steder er tunnel eneste alternativ for å sikre vegen. Det er mye forfall i eldre tunneler og det er kostbart og det tar tid å oppgradere gamle. Kombinasjon med vegtunnel og jernbanetunnel parallelt sees det på slik at man kan bruke den ene som evakueringstunnel ved hendelser. Nye tunneler er ikke den store utfordringen med flere løp og mye god teknologi men de gamle med bare ett løp og manglende eller dårlig teknologi er større utfordringer. Brann i tunnel kan føre til storulykke med store konsekvenser, men statistikk viser at tunnel er sikker og et godt trafikksikringstiltak. Varsel om brann i tunnel bør utløse de store styrkene og det bør utalarmeres også de store brannvesene så får man heller snu hvis det ikke er behov for dem. Tre tiltak: oppgradering, gjennomføre ytterligere sikringstiltak og brannvesen. Siste ut var fungerende avdelingsdirektør fra DSB Hans Kristian Madsen. Tunnelsikkerhet har mange utfordringer, mange og gamle tunneler, lange et-løps tunneler med stigning, lange innsatsveier, varierende kompetanse i brann- og redningsvesen og varierende grad av samhandling mellom tunneleier og brann- og redningsvesen. Det er tunneleier som har ansvaret for brannsikkerheten i tunnelene. Det er viktig å ha en situasjonsbestemt innsats og kanskje må redningsinnsats gå foran slokkeinnsats. DSB deler ut Gateway/Repeter-kasser til alle 66 som har søkt om det. Erfaringer viser at bruke av Gateway/Repeter fungerer godt for å etablere samband i tunneler som ikke har fast nødnettinstallasjon. Trening og øvelser er viktig for å kunne håndtere en innsats i tunneler.

Tid for spørsmål.

Lunsj.

Tid for presentasjon av utstillerne.

Pause.

Så var det Arbeidstilsynet som snakket om et prosjekt Forebyggende eksponering av støv, gass og røyk (brannrøyk). Arbeidstilsynet har gjennomført 171 (24 fysiske og 147 per brev) tilsyn med flere kommunale og interkommunale brannvesen. Hensikten er å få virksomhetene til å jobbe forebyggende for å redusere helsefarlige eksponeringer. Gjennomgang av tilsynene, regelverket som ligger til grunn, funnene og videre fremdrift.

Pause

Siste denne dagen er Brannmenn mot kreft som er en organisasjon og jobber for at kreftsykdom kommer inn under yrkesskadelovgivningen. Informasjon og holdningsendringer er noe av det organisasjonene jobber med. Brannyrke er et risikoyrke men informasjon og holdningsendringer hjelper på å redusere risikoen. Det er flere bidragsytere som har gitt penger til forskning. Resultater fra en del studier viser sammenheng mellom brannyrket og feieryrket og kreft.  Det finnes flere eksponeringsveier – åndedrett, munn og svelg og gjennom hud. Valg av type brennstoff i forbindelse med øvelser kan redusere risikoen. Arbeidsgiver og lederne må ta signalene.

Slutt for det faglige og om kvelden var det felles middag.

Dag 2 åpnet med Hans Kr. Madsen fra DSB som snakket om ny dimensjoneringsforskrift og utdanning. Viktig å sende inn Melding om brannvern for å få oppdaterte tall fordi det er tallene som legges til grunn for fremtidens organisering. Tall fra BRIS viser at helseoppdrag er dominerende. Været styrer også aktiviteten til brannvesene. Brannløftet til Gjensidigestiftelsen gir mulighet til å forsterke tiltak som informasjon/forebyggende/FoU. DSB er med å bidra til bruk av 30 millioner. Teknologi er «driver» for endringer. Brannstudien var en god prosess og viste behov for endring av dimensjoneringsforskriften. DSB fikk oppdrag til dette arbeidet og arbeidet er godt i gang. Det er 3 arbeidsgrupper som jobber med ny forskrift. Det har vært eksterne utredninger som har bidratt inn i forskriftsarbeidet. Noen konturer hvordan fremtiden kan bli ble presentert. Det er fortsatt mulig å komme med innspill. Endring av ny utdanning er i gang og planen er at oppstart med ny fagskole skal være høsten 2019.

Pause.

Det ble bare ett innslag fra studieturer og det ble innlegg fra studietur til Boise og Florida i USA. Tema er stort sett ELS som bygger på ICS fra USA. Rapport fra turen ligger på være nettsider under RUU i menyen. ICS fungerer godt i USA, mens ELS i Norge har ikke fått samme suksess. ICS er nasjonalt og standardisert. Det er viktig å ha respekt for systemet. I rapporten er det flere anbefalinger for å få ELS til å virke i Norge. Det er mye bra å hente fra ICS når det gjelder opplæring og bruk av ELS.

Pause.

Siste på fagprogrammet var direktør i NSO Knut Oscar Gilje og Hans Kr. Madsen fra DSB som snakket om hva industrivernet kan bidra med. Industrivernet er for at industrien skal ha en egenbeskyttelse.  Kravet til industrivern gjelder alle produksjonsbedrifter med mer enn 40 ansatte. Industrien kan ha mange ukjente forhold/farer. Det er mange fagområder for industrivern som industrivernet er spesialisert på innen sin egen industribedrift. Det er ca. 1000 hendelser per år hvor industrivernet har vært i innsats og i de fleste av hendelsene har det betydd mye for utfallet. Det er flere aktører som må samvirke i de ulike fasene i hendelsene og det er viktig at aktørene snakker sammen før krisen inntreffer. Det finnes en samarbeidsordning med et ressurssenter for gjensidig assistanse. Det finnes mye utstyr og kompetanse i dette samarbeidet. Industrivernet redder liv og arbeidsplasser. Madsen kom med noen kommentarer. Det er viktig med alt som skjer før hendelsen inntreffer slik at man er best rustet til en hendelse i industrien.

Møtelederen hadde  en god oppsummering.

Lunsj

Etter lunsjen ble generalforsamlingen avholdt og det kommer eget møtereferat fra dette under Møtereferat i menyen.

Siste aktivitet på programmet var festmiddag på Kalvåg.