Slik vi ser det må vi erkjenne at det er ikke i særskilte brannobjekter vi får dødsbrannene, de skjer i hjemmet. Altså der vi har minst fokus på systematisk brannforebyggende arbeid i dag?
Det er dessverre ingen grunn til å tro at denne trenden vil endre seg fremover, heller tvert imot. «Trygg hjemme» rapporten viser blant annet til at man kan forvente en økende andel eldre som bor lengre hjemme, det blir sannsynligvis heller ikke mindre rusproblematikk, psykiatriutfordringer eller andel innbyggere med annen kulturbakgrunn. Dette gir helt andre utfordringer i forhold til brannsikkerhet enn det vi har fokusert på til nå.
Vi må også erkjenne at risikoen i forhold til brannsikkerhet rundt om i landet er ulik, ja selv i din egen kommune vil det kunne være store forskjeller. Dette må vi ha kompetanse i brannvesenet til å kunne vurdere, og sette inn tiltak der det er behov med alle de ressurser vi har i brannvesenet. Helst i samarbeid med andre etater og virksomheter som har ansvar for sikkerhet og trygghet til befolkningen.
Selv om vi må endre fokus, betyr ikke dette at vi skal glemme å føre tilsyn i særskilte brannobjekter. Dette mener vi at brannvesenet fortsatt skal og må gjøre, men vi må være bevisst ressursbruken vi benytter til dette og hvilke resultater vi oppnår med tilsynet. Også på dette området vil risikoen variere og vi må tilpasse både antall og måten vi gjøre tilsynet på i forhold til virksomhetenes eget HMS-arbeid og risiko. Kanskje vi også skal utfordre hva som defineres som særskilt brannobjekt? Vi tror jo blant annet at boligkomplekser kan bli en utfordring på sikt. Disse har en rekke branntekniske installasjoner (sprinkler, røyk- og overtrykksventilasjon, brannalarm etc.) som må fungere til enhver tid for å ivareta sikkerheten. Vil de gjøre det om 10-15 år etter bygget har blitt oppført også?
Vi tror at funksjonsbasert forskriftsverk er nøkkelen til å tenke annerledes og sørge for utvikling på det forebyggende område. Her må det jobbes ulikt, blant annet i forhold til lokale forhold. Det er ikke bare feieren som må jobbe med Trygg hjemme problematikken, tvert imot. Her må vi alle som jobber i brannvesenet trø til, hvis vi virkelig ønsker å oppnå målsettingen i brannvernloven, nemlig å redde liv.
Kanskje vi er naive som tror at alle norske brannvesen kan omstille seg til å bli mer fleksible og kompetente til å arbeide med den risiko som de ser daglig rundt seg, og at de får den tillit til å gjennomføre dette på en god måte? At det krever erkjennelse til å måtte endre på arbeidsmåter, inngrodde rutiner og kompetanse, det er sikkert. Men vi er allikevel overbevist om at det er mulig å få et funksjonsbasert regelverk til å fungere, selv om dette krever selvsagt gode veiledninger, utdanning og et tilsyn av vår virksomhet som er kompetent og utfordrende i forhold til det vi gjennomfører av brannforebyggende aktiviteter. |