John Bjella, Hallingdal brann- og redningstjenesteog Kåre Einar Skogsrud, Midt-Hedmark brann- og redning ble tildelt et av Reisestipend og utvekslingsutvalgets (RUU) stipend i 2010. De skulle studere det svenske og finske prosjektet ”I ventan på ambulans”. I forordet til sin rapport skriver de:

”Vi ønsket å se hvordan noen av våre naboland hadde organisert dette og fikk anbefalt Sverige og Finland av NBLF. Omtrent på avreisedagen for studieturen kunne vi lese i Brannmannen om et pilotprosjekt i regi av SNLA (Stiftelsen norskluftambulanse) som er kalt ”mens du venter på ambulansen”. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Lenvik, Tranøy, Torsken, Berg, Sørreisa og Dyrøy og SNLA.” Og de fortsetter: ”SNLA har utdannet og utstyrt i alt 140 førstehjelpere i 13 brannkorps i Midt-Troms. Mannskapene disponeres av legevakt/medisinsk nødtelefon 113 og sendes ut for å yte livreddende førstehjelp og tilsyn mens pasienten venter på ambulanse eller helikopter.”

Hensikten med prosjektet er at tilstrekkelig utdannede førstehjelpere skal komme raskest mulig fram til pasienter i akutt fare. Bakgrunnen for å velge brannmannskap er dels at brannvesenet har forskriftskrav om såkalt innsatstid (responstid), og dels at såvel bilambulansene som luftambulansene oftere og oftere blir brukt til transport av pasienter mellom sykehus eller til sykehus langt unna, og dermed er opptatt i annet oppdrag. Selv i Grenlandsområdet, hvor ambulanseberedskapen er særdeles god, ble brannvesenene i Skien, Porsgrunn og Bamble med på prosjektet i løpet av 2014, og har siden oppstart vært ute i en rekke oppdrag.

SNLA står for opplæringen og er derved vært kvalitetssikrer overfor kommunelegene, sykehusene og AMK-sentralene.

Gigantsuksess

Generalsekretær Erik Kreyberg Normann skriver i sitt julebrev til SNLAs regioner:

”Regionene fortsetter å levere en rekke kurs. Prosjektet ”Mens Du Venter På Ambulansen” fortsetter sin seiersgang:

83 kommuner har opprettet beredskap, og flere kommuner står på venteliste. Under erfaringskonferansen for prosjektet i november ble følgende gledelige tall presentert:

Rundt 500 oppdrag i løpet av 2014. Siden oppstart i 2011 har mannskaper i prosjektet rykket ut på vel 100 hjertestans. 26 personer har fått gjenopprettet livsviktige funksjoner. Det er 26 mennesker som muligens ikke ville ha overlevd hadde det ikke vært for brannmannskapene som kom først til stedet.

I 2015 starter en systematisk datainnsamling for å følge utviklingen og dokumentere effekten av denne beredskapen. Dette tverretatlige samarbeidet, sammen med TAS og KIA, gir gode resultater i SNLAs ånd.”

Dersom bare en brøkdel av det tallet som oppgis angående reddede liv er korrekt, er prosjektet en suksess. Særlig hvis man tar hensyn til at de minimale etablerings- og driftskostnadene.

Brannvesenet har statistisk sett ganske få mange ”tilbud” om å redde personer i akutt fare i branner. Mens ”tilbudet” er stort hva angår å redde personer i akutt fare som akutthjelpere. Og viktigst av alt: Opplæringen og utstyret viser seg å være tilstrekkelig til at de lykkes!

Statistikk og evaluering

Det er så langt bare en liten den av landet som deltar i prosjektet, og det har hatt kort varighet. Det tallmessige grunnlagsmaterialet er derfor magert. Med et så lite statistisk grunnlag kan man lett feiltolke resultatene og derved ikke hente korrekt erfaring. Det må unngås. Det er derfor svært viktig at SNLA gjør det Normann i sitt julebrev skriver, - å starte en systematisk datainnsamling for å følge utviklingen og dokumentere effekten av denne beredskapen i 2015.

Akuttutvalget

Det såkalte ”Akuttutvalget”, som skal vurdere hele den akuttmedisinske kjeden, må få med seg evalueringen av dette prosjektet før de avgir sin utredning mot slutten av 2015.

”Brannstudiet”

Det såkalte ”Brannstudiet”, som DSB ga ut i desember 2013, uttrykker bekymring over at brannvesenet tar på seg slike oppdrag, fordi man flytter ansvar og kostnader. (Det samme ”Brannstudiet” uttrykker ikke samme bekymring over tilsvarende fenomen hva angår å brannvesenets bidrag overfor politiet?!)

Referanser:

Kap. 9.4.7 Oppgaver ved tilsiktede hendelser

Finner ikke motforestillinger, tilsvarende som over for «akuttmedisinske oppgaver»

Kap. 9.4.6 og 16.7  Brann- og redningstjenestens akuttmedisinske oppgaver

”Arbeidsgruppen har registrert at begrepet akuttmedisinsk bistand ofte trekkes frem som nødvendig. Spørsmålet blir hvor langt brann- og redningsvesenet skal gå i det å håndtere medisinsk bistand i akutte situasjoner.”

«Arbeidsgruppen er kjent med at det er nedsatt et eget utvalg for å se på temaer med akuttmedisinsk innsats fra førstehjelpere som brann- og redningspersonell utenfor sykehus. Arbeidsgruppen mener at også kostnadsfordeling og ansvar bør belyses i dette utvalgets arbeid.”

Dersom SNLAs evaluering skulle vise seg å bli så positiv som tallene hittil tyder på, bør ”Brannstudiet” revideres på dette punkt. Det vil si at DSBs holdning til det at brannvesenet bidrar som akutthjelpere overfor befolkningen, og fungerer som ambulansetjenesten forlengede arm, bør snus fra skepsis til å applaudere og legge forholdene til rette for denne tjenesten.

Brannvesenet er til å for å redde liv og helse, og berge verdier. I et eventuelt valg mellom å bistå ambulansetjenesten som akutthjelpere eller bistå politiet med å håndtere kriminelle, velger jeg uten tvil det første.