I Nationen står følgende om denne saken:

Enkelte av landets nødmeldingssentraler for brann og redning (110-sentraler) kan drive i strid med reglene for statsstøtte.

Det skriver Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en rapport om omorganisering av 110-sentralene, lagt fram i januar.

Selskapet Analyse & Strategi har gått gjennom 110-sentralenes regnskaper på oppdrag for DSB.

«Etter en gjennomgang av regnskapene er det knyttet bekymring til enkelte regnskapers evne til å synliggjøre at den offentlige støtten ikke er med på å finansiere den kommersielle tjenesten», skriver DSB i sin rapport.

Direktoratet mener situasjonen må gjennomgås.

Tjener penger
Samtlige 19 110-sentraler i Norge tilbyr tilleggstjenester, ifølge Analyse & Strategi. Tilleggstjenestene gir inntekter til sentralenes kommunale eiere og fører til større aktivitet ved sentralene.

Typiske tilleggstjenester er knyttet til tyveri- og brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer og lignende. Mengden tilleggstjenester varierer. På topp ligger Alarmsentralen Sogn og Fjordane, som i 2012 mottok 67.251 anrop knyttet til tilleggstjenester. Til sammenligning mottok sentralen 998 anrop knyttet til lovpålagte 110-tjenester i 2012.

Kryssubsidiering – i dette tilfellet at statsstøtte går til å finansiere kommersiell virksomhet – er ikke tillatt. Avdelingsdirektør i DSB Anne Rygh Pedersen sier til Nationen at DSB ønsker gjennomgang for å kartlegge om kryssubsidiering faktisk skjer.

DSBs ønsker i utgangspunktet at nødmeldingssentraler ikke skal håndtere kommersielle tjenester.

– DSB har vært tydelige på at vi ønsker rene fagsentraler, for at de skal bli gode på nødmeldingstjenester. Vi ser at det kan være fornuftig bruk av kommunale midler å også tilby tilleggstjenester, og at det er gode argumenter for å ha det også i framtida, men vi ønsker en debatt om det, sier Pedersen.

– Svekker troverdigheten
DSB skriver i sin rapport om 110-sentralene at flere sentraler synes mer fokusert på tilleggstjenester og kommunal inntjening enn å dyrke profesjonaliteten i de lovpålagte oppgavene.

«Dette er med på å svekke 110-sentralenes troverdighet», skriver DSB.

DSB skriver at noen 110-sentraler hevder at mottak av trygghetsalarmer og lignende er med på å styrke operatørenes evne til å håndtere «reelle» hendelser, men direktoratet trekker motsatte konklusjon.

«DSB er uenig i denne påstanden», skriver DSB, og fortsetter:

«Informasjon fra fagmiljøene tilsier faktisk det motsatte, at håndtering av store mengder trygghetsalarmer forstyrrer operatørene i forhold til å holde fokus på de lovpålagte oppgavene».

Vil samle 110, 112 og 113
DSBs langsiktige mål er å samle nødmeldingssentralene for brann, helse og politi.

– Da vil man ha et annet oppgavetilfang enn i dag, sier Pedersen.

DSB har myndighet til å slå sammen 110-sentraler, og har lagt en plan for å redusere antallet sentraler fra 19 til ni eller ti.

Planene er omstridt. For tiden er en klage på vedtak om nedlegging av 110-sentralen i Skien til behandling i Justisdepartementet, mens en klage på vedtak om nedlegging av 110-sentralen i Florø er til behandling hos DSB.