Statsminister Erna Solberg og justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara var i dag på Geiteryggen og fikk en orientering om skogbrannhåndteringen i Sør-Norge i sommer av brann- og redningsvesenet, Sivilforsvaret og ledelsen i DSB.

- Folk har stått på døgnet rundt. Innsatsen i sommer viser at det er mye å hente i Norge på å løfte felles. Vi tar med oss tilbakemeldingene fra mannskapene, det er viktig å se hva som fungerte godt og hva som ikke fungerte så godt. Det skal vi evaluere i etterkant, sa Solberg, som blant annet hadde sett at mange brannsteder er vanskelige å komme til.

Hun berømmet også håndteringen sentralt.
- Den tyder på at omleggingene som DSB har gjort med tidlig, kontant og betydelig innsats, er viktig og riktig, sa hun.

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara trakk frem god organisering og koordinering.
- Den norske beredskapen er veldig godt organisert. Til tross for en ekstrem situasjon som ingen kunne forutse, var vi såpass godt organisert at vi kunne håndtere den. Det har utvilsom vært den verste sommeren Norge har opplevd i manns minne når det gjelder skogbranner. Vi har hatt store utfordringer. Men den viser også at vi har en utrolig god beredskap og koordinering. Jeg er imponert over den innsatsen som har vært gjort fra alle etater; brann- og redning, Sivilforsvaret, helikopter og direktorat for å ha reagert tidlig og resolutt, slik at ikke dette utviklet seg til noe vi ikke ønsker. Det har vært krevende, men jeg synes vi har kommet bra ut av det og jeg er veldig glad for den innsatsen som alle sammen har bidratt med, sa Wara.

Krevende skogbrannsesong
- Våren og sommeren 2018 er den mest krevende skogbrannsesongen vi har opplevd noen sinne. Tørt og varmt vær har vedvart i flere måneder og dette har gjort at skog, lyng, kratt og gress er tørket helt ut og mannskapene som har slukket brannene har hatt slitsomme og utfordrende dager, sier direktør Cecilie Daae i DSB.

Før denne skogbrannsesongen la DSB opp en strategi med tett samarbeid mellom innsatsressursene som kommunene og staten rår over. Det har vært mange helikoptre i beredskap og man har prioritert å sette inn nok ressurser tidlig i brannforløp, slik at ikke mindre skogbranner har blitt store.

- Så langt har strategien fungert bra. Skogbranner har inntruffet i et stort antall, også svært mange samtidig, men de fleste har latt seg slokke relativt raskt. Vi har heldigvis vært forskånet for sterke vinder i sommer. Det har gjort det mulig for oss å bekjempe skogbrannene effektivt, sier Daae.

For at skogbrannberedskapen skal fungere optimalt, er man avhengig av at kommunale, statlige, frivillige og private ressurser løser oppgavene sammen. Det er viktig med god organisering, samt å sette inn nok ressurser tidlig.

Grundig evaluering
- Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har kjempet mot skogbrannene i sommer. Det er mannskapene i de lokale brann- og redningsvesen, 110-sentralene, Sivilforsvaret, lederstøtten, skogbrannhelikoptrene, småflyovervåkningen og de mange frivilliges innsats på bakken som har bidratt til at vi har lykkes med å hindre storbranner og rene katastrofer i sommer. Lokale bønder og skogeiere er også en uvurderlig ressurs i skogbrannsammenheng. De kjenner landskapet, skogen og er gode medspillere, sier Daae.

DSB karakteriserer skogbrannberedskapen som god med bakgrunn i de ressurser som er tilgjengelig og den kompetanseheving som har skjedd de siste årene.
- Når sesongen er over skal vi evaluere grundig for så å drøfte fremtidens innretning av skogbrannberedskap i Norge. Mye har gått bra i sommer, men vi har også oppdaget ting vi kan gjøre enda bedre. Den situasjonen vi har opplevd i år, kan vi komme til å måtte stå overfor flere ganger i fremtiden og DSB er innstilt på å gjøre det vi kan for å forebygge skader og sikre at beredskapen er så god som mulig, sier Daae.

Slik er skogbrannberedskapen i Norge
Håndtering av skogbranner er et kommunalt ansvar. Kommuner med risiko for større skogbranner skal ha organisert en egne reservestyrker for innsats ved slike branner. Dette kommer i tillegg til den ordinære brannberedskapen i brann- og redningsvesen.

Det har blitt etablert et godt samarbeid mellom Sivilforsvaret og de lokale brann- og redningsvesen. Sivilforsvaret er i stand til å sette inn et stort antall mannskaper for å bekjempe skogbranner. Sivilforsvaret har også pumper og materiell til å håndtere store mengder vann.

Det er i flere fylker inngått avtaler mellom kommunene og lokale flyklubber om skogbrannovervåkning med småfly. Dette er et svært verdifullt tillegg til skogbrannberedskapen. Det å avdekke skogbranner i en tidlig fase kan hindre omfattende skader.

Staten har flere ordninger med forsterkningsressurser for å støtte kommuner som rammes av skogbranner. Dette omfatter skogbrannhelikopter i beredskap i perioden 15. april til 15. august, en obligatorisk lederstøtteordning som alarmeres automatisk når en brannsjef ber om bistand fra skogbrannhelikopter og innsats fra Sivilforsvaret. Forsvarets ressurser kommer i tillegg når alle sivile ressurser er uttømt.

- Jeg vil for øvrig berømme publikum for tidlig varsling og klok atferd, og media for vedvarende å understøtte høy oppmerksomhet og beredskap i forhold til skogbrannfaren, som fortsatt ikke er over, sier Daae.