Det er mange ubesvarte spørsmål om sammenhengen men man har valgt å være føre var og derfor er det innført tiltak i flere land for å redusere den mulige risikoen. Det er viktig at både ledelsen og de ansatte finner de gode løsningene. Tiltak kan være å sørge for mulighet til å skifte til rent tøy før retur etter en branninnsats. I København har dem gått bort fra personlig tøy og dette har også redusert kostnadene for brannvesenet samtidig som det har gjort det enklere å sørge for rent tøy til enhver tid. Man har også større fokus på hvem og hvordan innsatsen skal gjennomføres for å sørge for at færrest mulig bli forurenset og utsatt for risiko. Instruktører i både brannvesen og på skole og kurssenter må få opplæring og må også ta problemet på alvor. Man kan ikke trene og øve på en måte som ikke følger rutiner for innsats som brannvesenet har for å beskytte mannskapene mot denne risikoen. Man kan stille spørsmål om hvorfor man tillater at brannmannskaper blir utsatt for kreftrisiko men også for varmestress fra røykdykkerinnsats – kanskje man røykdykker for mye og for ofte. Personlig verneutstyr beskytter men kan også skade hvis det blir brukt feil.

Det ble etterlyst flere og mere aktivitet på dette området som forskning og seminarer. Også kunnskap om doser og varighet bør det fokuseres på for å kunne ha en reell risikoforståelse av problemet slik at rette tiltak blir iverksatt.

Inntil man vet mere så kan man gjennomføre flere tiltak som er av organisatorisk art som f.eks. å ta av tøy som er eller kan være forurenset, ikke ha flere mannskaper i forurenset område enn nødvendig, vaske tøy som er forurenset, anskaffe tøy som er bedre egnet for oppgavene og som kan vaskes ofte mm. Det er et godt tegn dersom det lukter rent i brannbiler, i garderober og i vognhaller og ikke gammel brannrøyk.

Presentasjonene fra FEU-møtet vil etter hvert kommer under Dokumenter på FEU sine nettsider. www.f-e-u.org – følg med.