Oppgaven vår har hatt som mål å svare på følgende problemstilling:

Hva opplever nødetatene i Tromsø som utfordringer for samvirke, og hvordan kan det påvirke samvirket?

Funnene vi har identifisert viser at det er flere utfordringer for samvirke mellom nødetatene i Tromsø, og at disse utfordringene kan føre med seg et mangfold av mulige påvirkninger. Vi har identifisert følgende fire hovedområder hvor etatene opplever utfordringer, og hvor de mulige påvirkningene kan gjøre seg gjeldene: trippelvarsling og varsling, redningskanal 5, skadested og opprettelse av kommandoplass, og øvelse og erfaringsdeling.

Funnene viser at det er en utfordring at trippelvarslingen mellom etatene tar for lang tid. Dette er noe som kan gi økt stress og mikrobelastninger, da det kan lede til at etater må vente på hverandre og ikke får startet sitt arbeid.

Tolkningen til operatøren på fagsentralene virker som en utfordring fordi en både må gjøre tolkninger i henhold til taushetsplikten om politiet skal varsles, men også om det er behov for at alle tre etatene rykker ut. Selve tolkningen virker som en utfordring da politiet blir varslet sent i noen tilfeller, samt at enkelte etater ikke blir varslet da operatørens tolkning ikke er korrekt. Etatene kan måtte vente på bistand før de kan aksjonere, og dette kan føre til at de er nødt til å endre den opprinnelige handlingsplanen, noe som igjen øker muligheten for økt belasting og stress for personellet.

Når det kommer til funnet mottaksfeil, altså varsling gjennom fagsentraler, fremkommer det også som en utfordring, da feiltolkning av bistandsmeldinger kan finne sted. Dette siden meldingen må gjennom flere ledd, og derfor kan ha endret innhold når den endelig kommer frem til sluttpunktet. Dette er noe som kan påvirke i alvorlig grad, da det kan gå ut over sikkerheten til de involverte. Funnet trenger en bredere undersøkelse, da det bare var én av våre informanter som fortalte om denne opplevelsen, og det er derfor vanskelig å konkret kunne si at det vil være en utfordring for samvirke. Det som derimot kan tenkes, er at det kan være et mer utbredt problem enn empirien vår skulle tilsi, siden en kan anta at nødetatene ofte kommuniserer på denne måten.

Redningskanal 5 med sin utilstrekkelige dekningsgrad er en klar utfordring for samvirke, og kan påvirke i den grad at viktig kommunikasjon blir hindret. Dette kan videre føre til mikrobelastninger, økt stress og usikkerhet, samt lede til dårligere koordinering og planlegging. Innenfor bruken av redningskanalen fremstår også regelbrudd som en utfordring, både når det gjelder det at ikke alle slår på kanalen ved utrykning, men også brudd på sambandsdisiplin og prosedyrer ved at kanalen blir unødig opptatt med irrelevant løsprat. Dette kan hindre informasjon i å bli formidlet og informasjon kan gå tapt, samt at informasjonsgrunnlaget kan bli dårligere, og dermed føre til mindre egnede beslutninger. Det vil igjen kunne øke belastningen på innsatspersonellet. Det som til slutt framkommer som en utfordring ved redningskanalen, er at en ikke har mulighet til å lytte til egen fagkanal og redningskanalen samtidig, noe som igjen gir muligheten for informasjonstap.

Innenfor skadested og opprettelse av kommandoplass (KO) er det flere utfordringer som viser seg. Hovedutfordringen som kommer frem, er at en sjeldent setter KO på et skadested. Noe av bakgrunnen for dette kan være dårlig bekjentskap, siden en ikke kjenner personen en skal samhandle med på forhånd, og dermed ikke gjenkjenner personen på et hendelsessted. Andre utfordringer som kom frem, var at det er vanskelig å få tak i lederne, og at lederne ikke trekker seg ut for å lytte til redningskanalen. Det blir også nevnt mangelfull markering av hvem som er leder, samt for mange personer merket med lederfunksjon, noe som kan være en utfordring ved at det kan skape forvirring og vanskeliggjøre kontakt med de rette personene. Får en ikke snakket med de andre lederne og avklart viktige spørsmål, kan det gi dårligere oversikt over situasjonen, samt lede til økt usikkerhet, stress og overbelastning, i tillegg til at kvaliteten på beslutningene vil kunne bli påvirket.

Til slutt kan det at ambulansen ikke har fastsatt operativ leder helse fungere som en utfordring i KO, da det ikke er sikkert at personen er egnet til rollen han/hun får, eller påtar seg. Er ikke personen egnet, kan det gi økt stressopplevelse, usikkerhet og belastning for personen, noe som igjen kan påvirke evnen til informasjonsbehandling og problemløsning. Dette kan også lede til at informasjon ikke blir formidlet, og det kan være svært uheldig for samarbeidet i KO.

I det siste hovedområdet, øvelse og erfaringsdeling, kommer det frem at lite samvirkeøvelser mellom etatene er en stor utfordring. Det at det er så få samvirkeøvelser mellom etatene, vil kunne påvirke i den grad at muligheten for erfaring og kompetanseøkning er lav. Andre påvirkninger kan være dårligere mulighet for opprettholdelse av eksisterende nivå, samt mindre mulighet for å avdekke feil og mangler. Videre vil mannskapet få dårligere muligheter for læring, og dårligere muligheter til å bygge opp mestringsfølelse og robusthet mot stress, i tillegg til at dårligere samhandling med de andre nødetatene også er mulige konsekvenser. En vil ved manglende samvirkeøvelser i mindre grad kunne øke sin bevissthet rundt mulige scenarioer som kan inntreffe ute i innsats. Lav øvelsesfrekvens gir mannskapet mindre mulighet til å lære hverandres styrker/svakheter og arbeidsmetoder å kjenne, og sjansen for å bli mer sammensveiset minker.

Lite krav til øvelser ble trukket frem av informantene, men det var delte meninger om dette er en utfordring. Siden uttalelsene varierer noe, er det vanskelig å trekke noen konklusjoner basert på funnene, men lite krav til øvelse kan påvirke i den grad at få øvelser blir gjennomført.

Det som derimot fremsto som en av utfordringene, var lite erfaringsdeling, relasjons- og nettverksbygging, noe som informantene mente var en mangelvare i Tromsø. Mangelen på dette vil kunne gi mindre mulighet til å tilegne seg oppdatert kunnskap, og dele erfaringer og kompetanse. I tillegg vil dette gi dårligere personlig kjennskap til hverandre, og forståelse av hverandres roller, begrensinger og muligheter.

Noe som kan ligge til grunn for de funnene vi har identifisert under hovedområdet øvelse og erfaringsdeling, er utfordringer med for lite tid og ressurser.

Som det framkommer av funnene våre, er det stor spredning i utfordringene. De finnes i alle deler av nødetatenes hverdag. Helt fra første varsling finner sted, til en er i arbeid på skadestedet, og til arenaer for øvelse, erfaringsdeling, og nettverks- og relasjonsbygging. Det er mye som fungerer bra blant etatene. Funnene viser for eksempel når det kommer til øvelser, øves det mye individuelt, noe som er meget bra. En annen ting som er positivt, er at det virker som at samtlige av dem vi intervjuet hadde stor tillit til de andre etatene, både til mannskap og ledere. Informantene virket både engasjerte og positive til å få bedringer på plass, noe som vil gjøre det lettere å forbedre noen av de funnene som er avdekket.

Etter arbeidet med denne oppgaven sitter vi igjen med inntrykk av at når det kommer til samvirke mellom nødetatene, har de en del utfordringer de står ovenfor som påvirker samvirke i negativ grad. Vi sitter også med inntrykk av at nøkkelen til å løse disse utfordringene virker å ligge på et annet og høyere nivå, men det er vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Hvis våre betraktninger er riktige, vil det være interessant og gjøre en studie på et høyere nivå. Det vil også være interessant å gjennomføre studien på nytt, etter at nødnettet og samarbeidet som etatene prøver å få på plass har blitt implementert.

Les hele rapporten