|
Bakgrunn for
seminaret
Språkrådet deltar i to arbeidsgrupper for terminologi:
Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) og Terminologi for akutt
forurensning (TAF). Gjennom arbeidet i disse to gruppene har Språkrådet erfart at
de ulike nødetatene har mange felles organisatoriske ord og termer, men at det
ikke alltid er enighet mellom etatene om hva disse betyr. Dette kan føre til
unødvendige misforståelser og uklar kommunikasjon mellom etater. Målet med
seminaret var å få i gang en prosess som skal føre til en felles og entydig
organisatorisk terminologi for nødetatene.
Program
Seminaret ble innledet med en presentasjon av de to
arbeidsgruppene, KBT og TAF, og en introduksjon til problemstillingen.
Flere av etatene som deltok, presenterte sitt arbeid på
feltet: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Helsedirektoratet
og Politihøgskolen. I tillegg holdt Språkrådet og lederen i Nasjonalt
redningsfaglig råd innlegg om viktigheten av felles terminologi.
Alle deltakerne kjente godt til problemstillingen med at det
er ulik terminologi og begrepsbruk i de ulike nødetatene, både i lover,
forskrifter, planverk og rutiner, og at dette bidrar til misforståelser og
feiltolkninger både på organisatorisk og operativt plan.
Det var bred enighet om behovet for bedre samordnet
terminologi. Det ble samtidig understreket at det er viktig å vise forståelse
for at ulike etater kan ha spesielle behov.
Hans Kristian Madsen fra DSB understreket at samarbeid er en
forutsetning for å lykkes. Det forventes at nødetatene sammen løser problemer
og utfordringer. For å få til et godt samarbeid er god kommunikasjon og
informasjonsflyt viktig, og det krever felles terminologi. Madsen understreket
også at full ensartethet neppe kan nås, men at det kanskje heller ikke er
målet.
Bjørn Jamtli fra Helsedirektoratet trakk fram tverretatlig
planverk som veien å gå. Han poengterte også at det var viktig å bruke etablert
terminologi der den fantes. Hvis noen har gode erfaringer med en velfungerende terminologi,
skal det tungtveiende faglige grunner til for å ikke bruke det som allerede
fins som grunnlag for tverrsektoriell kommunikasjon. Han brukte blant annet utviklingen
av PLIVO (Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold) som et eksempel der
helse overtok politiets faseinndeling for aksjoner, fordi politiet allerede
hadde ferdig utarbeidede definisjoner.
Bjørn Danielsen fra Politihøgskolen ettersøkte «navet»,
altså det koordinerende leddet mellom etatene. Det mangler en arena for
samhandling i begynnelsen av en hendelse. Han satte klientene til
redningstjenesten i fokus ved å peke på det tidstap uensartet terminologi kan
medføre. Dette tidstapet går utover den skadelidte. Han etterlyste også et «samvirkefag».
Marianne Aasgaard i Språkrådet påpekte at en felles
forståelse av begrep og termer er viktig både for trygghet og lønnsomhet.
Aasgaard trakk også fram at den norske språkpolitikken er tverrfaglig og
sektorovergripende, og at alle departementer og offentlige etater har og skal
ta et språkpolitisk ansvar.
Stein Solberg representerte Nasjonalt redningsfaglig råd og
Hovedredningssentralen. Han viste til at man hadde fått til felles planverk og
begrepsapparat innen redning internasjonalt, og at det derfor burde være mulig
å få det til også nasjonalt. Han pekte på flere faktorer som bidro til
kommunikasjonsproblemer utover terminologien. Målet i et samarbeid må være en
«motorvei med informasjon» mellom alle medvirkende aktører som sørger for at
alle får tilgang til informasjon om hendelsen som håndteres.
Veien videre
Det skal nå startes et arbeid med en oppdatering av
Redningshåndboka. Redningshåndboka kan danne en felles plattform og være et
normativt dokument som ligger i bunnen. Hovedredningssentralen vil bli bedt om
å lede denne prosessen og kan benytte dette arbeidet til å melde tilbake til
Justisdepartementet om behovet for avklaring av terminologi.
De ulike aktørene ble også oppfordret til å benytte
anledningen i ulike høringer til å påpeke terminologibruk og at denne må
samordnes. En mulighet nå er i forbindelse med høringsrunden for Kongelig
resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten som pågår nå
(høringsfrist 20. mars).
Det ble understreket av flere at det er viktig at et arbeid
med å harmonisere terminologi må være forankret i ledelsene i de ulike
direktoratene og helst også i Justisdepartementet. Det ble nevnt flere ulike
grupper som kunne være aktuelle til å presentere problemstillingen for
departementet, og det ble avtalt at dette skulle være en sak på dagsorden i det
neste møtet i Nasjonalt redningsfaglig råd, som er 10. juni. Nasjonalt
redningsfaglig råd sørger for dette.
Det blir en oppgave for de tilstedeværende direktoratene
(DSB, Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Direktoratet for
nødkommunikasjon) å komme med innspill til den videre prosessen til møtet 10.
juni. Nasjonalt redningsfaglig råd rapporterer så til Justisdepartementet etter
sitt møte. Det var enighet om at oppgaven med å utarbeide en ensartet
organisatorisk terminologi bør begrenses til aktørene i redningstjenesten, og
at det kan være fornuftig på starte med tema som burde være enkle å behandle.
Kystverkets rolle og interesse i arbeidet med felles
terminologi knytter seg til etatens ansvar for håndtering av hendelser med
akutt forurensning, der brannvesenet utgjør en fundamental ressurs. Kystverkets
terminologi må derfor være helt i tråd med brannvesenets for å ivareta
beredskapsprinsippene, og spesielt samvirkeprinsippet, på en tilfredsstillende
måte.
Kystverket bør være observatør på møtet i Nasjonalt
redningsfaglig råd i juni.
Målet er at alle direktoratene får i oppdrag å bidra i denne
prosessen. Språkrådet ønsker å få samme henstilling som de andre direktoratene,
slik at Språkrådet kommer med i denne prosessen som en representant for alle
språkbrukere.
Arbeidsgruppene KBT og TAF stiller seg til rådighet.
|
