John Bjella, Hallingdal brann- og
redningstjenesteog Kåre
Einar Skogsrud, Midt-Hedmark brann- og redning ble tildelt et av Reisestipend og
utvekslingsutvalgets (RUU) stipend i 2010. De skulle studere det svenske og
finske prosjektet ”I ventan på ambulans”. I forordet til sin rapport skriver
de:
”Vi ønsket å se hvordan noen av våre
naboland hadde organisert dette og fikk anbefalt Sverige og Finland av NBLF.
Omtrent på avreisedagen for studieturen kunne vi lese i Brannmannen om et
pilotprosjekt i regi av SNLA (Stiftelsen norskluftambulanse) som er kalt ”mens
du venter på ambulansen”. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene
Lenvik, Tranøy, Torsken, Berg, Sørreisa og Dyrøy og SNLA.” Og de fortsetter: ”SNLA
har utdannet og utstyrt i alt 140 førstehjelpere i 13 brannkorps i Midt-Troms.
Mannskapene disponeres av legevakt/medisinsk nødtelefon 113 og sendes ut for å
yte livreddende førstehjelp og tilsyn mens pasienten venter på ambulanse eller
helikopter.”
Hensikten
med prosjektet er at tilstrekkelig utdannede førstehjelpere skal komme raskest
mulig fram til pasienter i akutt fare. Bakgrunnen for å velge brannmannskap er
dels at brannvesenet har forskriftskrav om såkalt innsatstid (responstid), og dels
at såvel bilambulansene som luftambulansene oftere og oftere blir brukt til transport
av pasienter mellom sykehus eller til sykehus langt unna, og dermed er opptatt
i annet oppdrag. Selv i Grenlandsområdet, hvor ambulanseberedskapen er særdeles
god, ble brannvesenene i Skien, Porsgrunn og Bamble med på prosjektet i løpet
av 2014, og har siden oppstart vært ute i en rekke oppdrag.
SNLA
står for opplæringen og er derved vært kvalitetssikrer overfor kommunelegene, sykehusene
og AMK-sentralene.
Gigantsuksess
Generalsekretær
Erik Kreyberg Normann skriver i sitt julebrev til SNLAs regioner:
”Regionene
fortsetter å levere en rekke kurs. Prosjektet ”Mens Du Venter På Ambulansen”
fortsetter sin seiersgang:
83
kommuner har opprettet beredskap, og flere kommuner står på venteliste. Under erfaringskonferansen
for prosjektet i november ble følgende gledelige tall presentert:
Rundt
500 oppdrag i løpet av 2014. Siden oppstart i 2011 har mannskaper i prosjektet rykket
ut på vel 100 hjertestans. 26 personer har fått gjenopprettet livsviktige funksjoner.
Det er 26 mennesker som muligens ikke ville ha overlevd hadde det ikke vært for
brannmannskapene som kom først til stedet.
I
2015 starter en systematisk datainnsamling for å følge utviklingen og dokumentere
effekten av denne beredskapen. Dette tverretatlige samarbeidet, sammen med TAS og
KIA, gir gode resultater i SNLAs ånd.”
Dersom
bare en brøkdel av det tallet som oppgis angående reddede liv er korrekt, er
prosjektet en suksess. Særlig hvis man tar hensyn til at de minimale
etablerings- og driftskostnadene.
Brannvesenet
har statistisk sett ganske få mange ”tilbud” om å redde personer i akutt fare i
branner. Mens ”tilbudet” er stort hva angår å redde personer i akutt fare som akutthjelpere.
Og viktigst av alt: Opplæringen og utstyret viser seg å være tilstrekkelig til at
de lykkes!
Statistikk og
evaluering
Det
er så langt bare en liten den av landet som deltar i prosjektet, og det har
hatt kort varighet. Det tallmessige grunnlagsmaterialet er derfor magert. Med
et så lite statistisk grunnlag kan man lett feiltolke resultatene og derved
ikke hente korrekt erfaring. Det må unngås. Det er derfor svært viktig at SNLA gjør
det Normann i sitt julebrev skriver, - å starte en systematisk datainnsamling for
å følge utviklingen og dokumentere effekten av denne beredskapen i 2015.
Akuttutvalget
Det
såkalte ”Akuttutvalget”, som skal vurdere hele den akuttmedisinske kjeden, må
få med seg evalueringen av dette prosjektet før de avgir sin utredning mot
slutten av 2015.
”Brannstudiet”
Det
såkalte ”Brannstudiet”, som DSB ga ut i desember 2013, uttrykker bekymring over
at brannvesenet tar på seg slike oppdrag, fordi man flytter ansvar og kostnader.
(Det samme ”Brannstudiet” uttrykker ikke samme bekymring over tilsvarende fenomen
hva angår å brannvesenets bidrag overfor politiet?!)
Referanser:
Kap. 9.4.7 Oppgaver ved tilsiktede
hendelser
Finner ikke
motforestillinger, tilsvarende som over for «akuttmedisinske oppgaver»
Kap. 9.4.6 og 16.7 Brann- og redningstjenestens akuttmedisinske
oppgaver
”Arbeidsgruppen
har registrert at begrepet akuttmedisinsk bistand ofte trekkes frem som
nødvendig. Spørsmålet blir hvor langt brann- og redningsvesenet skal gå i det å
håndtere medisinsk bistand i akutte situasjoner.”
«Arbeidsgruppen er kjent med at
det er nedsatt et eget utvalg for å se på temaer med akuttmedisinsk innsats fra
førstehjelpere som brann- og redningspersonell utenfor sykehus. Arbeidsgruppen
mener at også kostnadsfordeling og ansvar bør belyses i dette utvalgets arbeid.”
Dersom
SNLAs evaluering skulle vise seg å bli så positiv som tallene hittil tyder på,
bør ”Brannstudiet” revideres på dette punkt. Det vil si at DSBs holdning til
det at brannvesenet bidrar som akutthjelpere overfor befolkningen, og fungerer
som ambulansetjenesten forlengede arm, bør snus fra skepsis til å applaudere og
legge forholdene til rette for denne tjenesten.
Brannvesenet
er til å for å redde liv og helse, og berge verdier. I et eventuelt valg mellom
å bistå ambulansetjenesten som akutthjelpere eller bistå politiet med å
håndtere kriminelle, velger jeg uten tvil det første.
|