Er det for å få et nytt virkemiddel hvis DSB taper ankesaken om 110-sentralen i Telemark, eller er DSB alvorlig bekymret for at dagens 110-sentraler driver med noe som er ulovlig?

Servicebedriftenes Landsforbund anmeldte i 2005 Asker og Bærum brannvesen til ESA for ulovlig kryssubsidiering av brannvesenets boligalarmtjenester. ESA svarte at de ikke kunne se at noe «ulovlig hadde skjedd» og at de derfor valgte å ikke behandle klagen. Jeg vil anbefale DSB om å ta kontakt med vår advokat i KS for å sette seg inn i denne saken, før de bruker for mye krefter på å stanse brannvesenenes alarmtjenester. Vi har så utrolig mange andre oppgaver som vi ønsker at DSB – vårt eget direktorat – skal prioritere.

Hvis utspillets hensikt er å gjøre 110-sentralen mer robust og dens ansatte faglig dyktigere så støtter jeg målet, men ikke middelet. Jeg er positiv til store 110-sentraler, men vil en 110-sentral med 2-manns bemanning på natten være godt nok bemannet til å håndtere en virkelig stor og kompleks hendelse? Vår «lille» sentral som bare dekker 176.000 innbyggere opplever stadig at 2 mann er lite når det skjer noe bare «litt stort». I disse tilfellene nedprioriteres alle alarmtjenester, mens det som er akutt og bekreftet prioriteres.

Tenk hvis det blir en felles 110-sentral for Oslo og Akershus. Tenk hvis denne sentralen har egen bemanning som betjener automatiske alarmer og som sitter i samme lokale, eller nabolokalet. Denne ekstra bemanningen vil kunne forsterke 110-sentralens bemanning umiddelbart ved katastrofer. Dette ene argumentet burde vært nok til at DSB vil se nytten av alarmtjenesten. De øvrige argumentene har andre fremført tidligere. Jeg vil derfor la dem ligge i dette innlegget.

Asker og Bærum brannvesen IKS