Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

SVEKKET BEREDSKAP I NORD MOT BRANN?

Av Herman Kristoffersen 
26.01.2014
 
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) er overordnet myndighet for alt som har med trygghet mot brann i landet. Deres anbefalinger er det man skal lytte til når det gjelder branntjenesten nasjonalt. Alt som vedrører brannvesen og deres organisering lokalt og regionalt er nå i støpeskjeen etter at den nasjonale brannstudien ble offentliggjort i desember 2013, og en venter nå bare på nødvendig gjennomføringskraft fra myndighetens side.
-

Brannstudien og varsling

Konklusjonene fra studien er temmelig dramatiske i forhold til hvordan brannvesen er organiserte i dag. Det kreves blant annet betydelig større enheter på overordnet nivå for å sikre kompetanse i alle ledd. Alt dette for å sikre god varsling og gjennomføringskraft om uhellet skulle være ute.  De mest sentrale funn er at brannvesen må være mye større og at varslingstjenesten må være mer robust enn i dag på kompetansesiden. Dette fordrer at det står mange nok innbyggere bak hver 110-sentral. I brannstudien kreves det minimum 400 000 innbyggere for å ha en 110-sentral som tilfredsstiller kravene. Dette fordi det kreves et visst antall hendelser for å opparbeide den erfaring og kunnskap i varslingstjenesten som holder et høyt nok nivå. At dette også har en effekt på kostnadsbildet er selvsagt. Mange innbyggere bak hver sentral gjør også virksomheten mer kostnadseffektiv og fører derfor til reduserte kostnader for hver kommune som er tilsluttet sentralen.

En organisasjon med mange innbyggere bak korresponderer også godt med funnene i politistudien som anbefaler et betydelig redusert antall politidistrikter. Nettopp for å sikre stor nok kompetanse og samordning av ressurser i en situasjon som krever det.

To anbefalinger?

Likevel har DSB i sitt kart over fremtidig organisering av sentraler i landet, publisert januar 2013, lagt inn to sentraler i Nord Norge. Dette bryter med anbefalingene fra brannstudien på et vesentlig punkt. Nemlig befolkningstallet som nå blir rundt 250 000 pr. sentral. Og ikke minimum 400 000 som brannstudien slår til lyd for.

Vil DSB innrette seg etter brannstudien?

Vil så DSB endre sitt kart over nasjonen etter brannstudiens anbefaling? Eller mener en at Nord Norge er så spesielt at en unntar denne landsdelen fra det generelle bildet som krever et stort antall mennesker bak hver 110-sentral? Har en tatt inn nye geografiske kriterier i sine vurderinger og gått bort fra den tenkninga at det viktigste er antallet hendelser med flere operatører på vakt for å bygge på seg kompetanse? En registrer også at DSB nylig avslo en anke fra Telemark om unntak fra disse bestemmelsene i retning av å godta en mindre sentral enn foreskrevet i brannstudien.

Det siste vi vi ønsker i nord er å bli særbehandlet med resultat at kvaliteten her blir lavere enn i resten landet. Til det har en sett for mange eksempler på hvor viktig det er med overordnet ledelse og samordning av ressurser i akutte situasjoner de senere år. Nå sist storbrannen i Lærdal.

Direktoratet bør derfor være tydelig på hvilke kriterier en har lagt til grunn slik at en på et vitenskapelig grunnlag drar konklusjoner i forhold til hvilken organisasjon av brann og varslingstjenesten en vil sette i verk i landet vårt.

Dette er et spørsmål som også bør interessere ledende politikere i nord. Hvem vil slå til lyd for at de kravene en stiller nasjonalt til kvalitet også skal gjelde for den nordlige landsdelen?

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
05.02.2014, skrevet av Dan Tore Lyseggen
En godt skrevet artikkel som uttrykker viktigheten av å styrke beredskapen i nord ved å samordne færre, men større 110 sentraler. Samlokalisering vil skape større og mer robuste sentraler som gjennom erfaring med flere hendelser står like godt eller kanskje bedre rustet til å takle akutte hendelser. Større enheter gir også flere innbygger kroner til å styrke det sambandstekniske, med god utbygd radiodekning på moderne og godt fungerende radioutstyr. Det er ikke gitt hvor disse sentralene skal plasseres og her må alle bidra med nyttige og faglige innspill. Her ser man dessverre at enkelte ikke er særlig opptatt av å tenke det beste for egen region (ikke bare egen kommune), men er mer opptatt av å mele egen kake og berge sin lokale 110-sentral, og kanskje egen stilling. Det kan man selvsagt forstå fordi det handler om følelser og arbeidsplasser, men det gjør ikke standpunktet mer rasjonelt. Motstand har man også sett på det brannforebyggende området, hvor enkelte brannsjefer er livredd for å samarbeide med nabokommuner fordi de mister en delbrøk av en brannforebyggende stilling. Her ville man kommet bedre ut av det med å samarbeide med en eller flere nabokommuner og sammen skapt et felles fagmiljø med flere inspektører/ingeniører. Disse ville i fellesskap utgjort en spydspiss for godt brannforebyggende arbeid til det beste for egen region og landsdel ved å sitte samlet i et brannfaglig miljø. Istedenfor tviholder man på kanskje et kvart årsverk, hvor det skal gåes tilsyn og drives brannforebyggende arbeid, samt holde seg oppdatert på gjeldende regelverk. En stor utfordring i seg selv når man sitter alene på berget. Her gjelder det altså å tenke utover egen komfort sone og tørre å tenke nytt og fokusere på hva som er det beste når det gjelder fremtidig struktur på brannberedskap, varsling og det forebyggende arbeidet i egen region. En lokal beredskap i form av mannskap og biler kommer man aldri utenom og er en ressurs som ikke kan sentraliserer for mye, så det er ikke der man trenger å diskutere for mye.... Ha en fortreffelig dag videre!
05.02.2014, skrevet av Herman Kristoffersen
Virkelig trist at noen pådytter undertegnede andre motiver enn å føre en saklig debatt. Mitt innlegg er basert på brannstudien og DSB sine anbefalinger over flere år nå. Såvidt jeg vet har verken brannstudien eller andre publikasjoner fra direktoratet et eget nordnorge kapittel hvor geografi er viktigere enn kompetanse og økonomi. Arne Myrseth kan gjerne være uenig med undertegnede. For alt jeg vet kan han ha rett, at alle burde ha sin lille sentral med de kostnader for innbyggerne dette medfører. Han har imidlertid litt av en jobb med å overbevise resten av fagmiljøet, inkludert DSB og fagmiljøet bak brannstudien, for sette geografi og distriktspolitikk foran kvalitet på bemanningen i varslingstjenesten. Ha ellers en god dag.
05.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
Det som skjer i kjølvannet av brannstudien og politianalysen vil nok føre til noen forandringer som også berører oss. Noen finner ut at anbefalingene i brannstudien er en oppbygging og styrking av branntjenesten og beredskapen mens andre mener det motsatte. Håper de som har sterke meninger og gode saklige argumenter spiller dem inn som høringssvar på studien. Uansett utfall så må vi i fagmiljøet samarbeide i fremtiden og håper ikke saken blir for personlig med negative personkarakteristikker. Det er viktig å sette de nødstilte og innsatsmannskapene i fokus og håpe at evt. endringer som kommer fører til bedre brannforebygging, bedre nødmeldetjeneste og ikke minst bedre beredskap og innsats for innbyggerne. Hva som er den beste medisin for å få til dette er det mange meninger om, og også i Nord-Norge er meningene veldig forskjellig.
05.02.2014, skrevet av Leif Ivar Sommer
Den nasjonale brannstudien legger opp til sentralisering av ledelse, oppbygging av gode sentrale fagmiljø og oppgradering av lokal kompetanse. Dette er jeg på som positivt og vil styrke brann- og redningsberedskapen vesentlig nasjonalt. Når det gjelder beredskap i akutte situasjoner, så er regionene avhengig av pålitelig samband og god informasjonsflyt. Sambandet brøt delvis sammen både under storbrannene i Lærdal og i Flatanger. Etter min mening er derfor samband det mest sårbare punktet for beredskapen i dag og enda viktigere i fremtiden. Tetra er vel og bra, men vil det fungere i en katastrofesituasjon? Bør det finnes en reserveløsning dersom Tetra faller ut? Hva med det ledige FM-båndet når NRK går over til DAB - kan det holdes intakt og fungere som en reserveløsing for katastrofeberedskapen? Brannstudien ble gjort før storbrannene i Lærdal, Flatanger og Frøya. Bør brannstudien revideres for å ta inn erfaringen derfra?
05.02.2014, skrevet av Arne Myrseth
Dette er noe av det verste jeg har sett på lang tid. En forfatter av et innlegg som kynisk målbærer sentralmyndighetenes budskap om nedbygging i nord, i håp om gevinst for egen virksomhet. At forfatteren i utgangspunktet oppfordrer til å se forbi eiere- og demokratisk valgte styringssystemer er trist. Men at han på en slik måte maner til motstand mot at man skal ha muligheter i nord - er direkte pinlig. Man spør seg umiddelbart hvilke mål han kan ha med et slikt innlegg, når man ellers etterspør nettopp å bli behandlet som det Nord-Norge er - noe som faktisk er meget spesielt mht geografi, demografi og utvikling. Det er mulig at forfatteren mener han representerer et tjenestested/samfunn som er så stort at han kan se bort fra dette faktum. Men uansett så består Troms og Finnmark av steder- og fagpersoner, som i svært liten grad - vil kjenne seg igjen i forfatterens postulater. Det er overhodet ikke greit å se - at naboer i nordområdene, bruker lobbyister mot hverandre. Jeg vil både personlig og som brann/redningssjef, imøtegå disse påstandene på det sterkeste. Det er også gledelig å registrere at fagmiljøene i nord, ikke stiller seg bak forfatterens betraktninger.
01.02.2014, skrevet av Per Ole Sivertsen
Herman er en oppegående og reflektert mann som har satt seg godt inn problemstillingen.
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Marianne Juul

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann