Om Norge skal eller bør innføre et felles nødnummer og felles nødmeldesentraler er for oss også etter denne ytterligere styrket og anbefalingen fra oss er derfor den samme som etter forrige studietur.

Norge bør innføre ett felles nødnummer og felles nødmeldesentral(er) forutsatt at de(n) blir riktig utstyrt og bemannet.

Dersom det ikke blir innført felles nødmeldesentraler og felles nødnummer i Norge anbefales det at:

Antallet 110-sentraler reduseres til 1 med 2-3 lokasjoner og med tilsvarende systemer som planlegges i Irland.

På denne måten kan lokasjonene drifte og betjene for hverandre og kan også betjene hele landet uavhengig hvor samtalen fra innringer blir besvart. Det bør i alle fall ikke være for mange siden antall hendelser som håndteres har sammenheng med antall innbyggere og areal. Jo flere hendelser – jo mer profesjonalitet.

Størrelsen med tanke på bemanningen og organiseringen av tjenesten er viktig for å få en god faglig og robust tjeneste. Noen momenter er:

-       Operatørene må utdannes skikkelig i systemene

-       Sentralene bør være store og få for å få volum og ferdigheter.

-       Det bør være IKT-teknikere med tilstedevakt 24/7

-       Operatørene må gis myndighet til å sende de ressursene de mener er nødvendig ut i fra innholdet i meldingen utover det som er forhåndsbestemt.

-       Det må være et ”indre brannbefal” i tillegg til andre operatører som er bemyndiget til å fatte beslutninger i forhold til prioritering av ressurser ved større og flere samtidige hendelser.

-       Det må foreligge nødvendig og bra beslutningsverktøy i form av ”Indekser” eller lignende.

-       Det må anskaffes systemer og løsninger som gjør operatørene i stand til å betjene både innringer og utalarmere ressursene samtidig eller så må operatørene arbeide parvis, en som mottar telefonsamtalen (calltaker) og som forestår intervju og veiledning basert på indeks samt en operatør (dispatcher) som parallelt utalarmerer og styrer ressursene (ala USA).

-       EIS bør benyttes allerede fra utalarmeringsfasen.

Det vil nødvendigvis ikke være behov for å benytte fagpersonell (i denne sammenheng – brannfolk, helsearbeidere og politi) for å besvare samtalene. Dette er i utgangspunktet feil bruk av ressurser, men det kan være formålstjenlig at noen av operatørene har faglig bakgrunn. Fagoperatørene kan forestå rene fagspesifikke oppgaver som ofte er nødvendig i nødmeldesentraler og kan benyttes som faglige rådgivere og veiledere ovenfor øvrige operatører og nødstedte.

Med tanke på Norges geografiske beskaffenhet og tatt i betrakting at det enkelte steder i landet er begrenset tilgang på ressurser og med tanke på antall og avstander bør et støttesystem og indekser være tilpasset de ulike forholdene.

Ved utalarmering av ambulanse finnes det normalt tre ulike nivåer (Akutt (rød), haster (gul) og vanlig (grønn)) på oppdragene basert på prioritering og hendelse.

Dersom det innføres tilsvarende innen brann vil dette bidra til å lette implementeringen av ressursstøtte i et datasystem. Hvilket vil gi operatørene en bedre fleksibilitet i forhold til omdirigering av nærmeste ledige eller raskeste ressurs til skadestedet.

Systemet vil da bli mer dynamisk og indikere en grad av opptatthet og ikke ”enten eller". En ressurs med lavere nivå på et oppdrag bør kunne bli benyttet til et annet oppdrag med høyere nivå. Derfor bør det norske systemet også angi ovenfor operatørene nivået på opptatt og ikke bare om ressursen er opptatt eller ikke. I tillegg ulike nivå på status – Opptatt må også de øvrige statusene på ressursene håndteres og presenteres av støtteverktøyet.

Vi har ikke vurdert hvordan mange av de andre oppgavene som ofte utføres av dagens 110-sentraler bør løses. Enten kan alle, deler eller ingen av disse overføres til andre sentraler (private/offentlige). Noen av oppgavene kan nok med fordel beholdes men det er viktig å fokusere på nødmeldetjenesten og ikke de andre tjenestene.

Vi vil anbefale til at det bli gjort en utredning av hvordan nødmeldetjeneste for brann skal være. Noen må tørre å stille noen spørsmål og noen må tørre å besvare dem. Noen problemstillinger som ofte blir trukket frem er avstander, areal, innbyggertall, mottak av automatisk brannalarmer, økonomi, organisasjonsform, driftsform med mer. Mange av disse var også diskutert i England og Irland og faglig sett var dem kommet frem til at få store sentraler med en egen statlig driftsform basert på robuste felles systemer uten andre oppgaver enn nødmeldetjeneste er beste løsningen.

Vil også anbefale at det gjøres nærmere studier av endringene som er gjort i Skottland, de kommende endringene i Irland og hva som kommer til å skje i England.