REFERAT FRA STYREMØTE I  NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND – AVHOLDT I LOKALENE TIL DSB I TØNSBERG DEN 8. MARS 2005.

Styremøtet ble formelt gjennomført den 8. mars 2005 fra kl. 1000 og avsluttet kl. 1545.

Følgende møtte: Guttorm Liebe, Jan Kongsvik, Bjarne Vikshåland, Trygve Lennavik, Jack Hatlen, Anne Hjort og Ingar Gjesmoe     

Per Ole Sivertsen, Håkon Dyrstad, Svein Arne Jerstad og Nils Erik Haagenrud hadde meldt fravær.

Trygve Lennavik ankom først kl. 1230 på grunn av flyforsinkelser.

Fra DSB møtte Jon A. Lea og Hans Kr. Madsen.
   
Styremøtet var delt i to. Første del, før lunsj, var fellesmøte med DSB. Andre del var rent styremøte.

Lea ønsket velkommen til DSB og orienterte om følgende:

Flomkatastrofen:
DSB hadde en femdelt delaktighet:
· De mottok en henvendelse fra FN om ekspertbistand alt på formiddagen 2. juledag. Ønsket var å kartlegge behovet for kompetanse og ressurs.
· Hjelpe hjelperne ble satt i aksjon. Et lag bestående av bl.a. brannmannskaper reiste i nyttårshelgen til katastrofeområdet med 40 – 50 tonn utstyr. Deretter ble ytterligere et lag sendt nedover. UD dekket kostnadene. For brannmannskaper er deltagelse en verdifull erfaring.
· Mottak. Her benyttet de sivilforsvaret. Det var mange i aksjon.
· Når det virket som katastrofen ble veldig stor, kontaktet DSB alle landets fylkesmenn. De igjen kontaktet ordførere. Det kunne virke som alle landets kommuner ville bli berørt. Heldigvis har situasjonen i ettertid vist seg å være vesentlig mindre. Poenget med kontakten var å vise at det var opprettet et nasjonalt omsorgsapparat samt vise kommunikasjonsveien.
· DSB bisto Justisdepartementet i sentral krisehåndtering. DSB kunne tenkt seg å bli benyttet mer, ikke for å overta, men for å bistå mer med kompetanse og kontaktnettoversikt. DSB har mye plan- og krisehåndteringskompetanse. DSB ble brukt, men ikke særlig profilert.

Andre oppgaver:
DSB gjennomfører tilsyn med alle departementer. Hvert år har de planlagt 6 tilsyn. Det er den eneste som gjennomfører denne typen tilsyn av "overordnet". Riksrevisjonen gjennomfører tilsvarende, men på vegne av Stortinget. Derfor er det kun DSB av direktoratene som får kunnskap om alle departementer "over grensene". Det gjennomfører program med scenarier, tilsyn og øvelser.

Etter flomkatastrofen er det "et skrik" etter hvem som bestemmer. Fra forsvarets side kan de ikke forstå at ting går bra når det er flere som bestemmer. DSB går imidlertid etter forutsetningen om at det er den som har ansvaret daglig som er best til å ta ansvaret når det er krise. Oppstart av større hendelser er imidlertid et poeng. Det er ikke alltid like lett å se de totale konsekvenser når en hendelse starter. Under flomkatastrofen gikk mye av rollene i hverandre. Forholdet mellom departementene vil bli sett nærmere på. Sentral krisehåndtering er sett på i forhold til andre land. Hvordan varsle og hvordan opereres det i staten?

Hvor selvsagt er det at uansett hvor uhell skjer, vil den norske stat følge opp. På samme måte som vi gjør i Norge ønsker vi at andre stater skal reagere.

Når det gjelder krisehåndtering er det viktig at det er en organisasjon som er trent på å "sitte sammen" og som kan linkes til brann, sivilforsvar, helse, politi osv. og som kan fungere 24 timer i døgnet. Enkelte land har beskrevet katastrofene og har klar beredskap. Nederland har det i forhold til flom, Italia har det i forhold til bl.a. vulkanutbrudd. I USA har de allsidig beredskap. Det norske Stortinget er tilbakeholdne, men tiden vil vise.

Lea avsluttet sin orientering med å poengtere viktigheten av å få brannvesenet og sivilforsvaret til å fungere, samt nødnett og ROS-analysene i kommunene. Forholdet til frivillige organisasjoner, politiet og øvrige styrker må forbedres. Vi må ikke utfordre hverandre.

Guttorm Liebe avsluttet deretter fellesmøtet med DSB.

Han sa at katastrofer bør håndteres likt enten det er liv og helse eller annet, for eksempel forurensning. Redningsbegrepet vi har bør benyttes i ale katastrofer. Annet må oppfattes som sløsing med midlene.

I dag er brannvesenet underlagt 4 ulike organisasjonsmodeller.

1. redningstjenesten hvor brannvesenet er fagsjef
2. forurensning hvor brannvesenet spiller en meget sentral rolle inntil staten overtar
3. stor skogbrann der fylkesmannen kommer sentralt inn i ledelsen
4. vår egen brann der brannvesenet har ansvaret

Kommunikasjonsproblemer oppstår da det normale er at flere ulike ”katastrofer” skjer samtidig.

Ellers beklaget han at NBLF ikke hadde anledning til å delta på den formelle åpningen av det nye bygget til DSB. Han opplyste også at NBLF hadde tatt på alvor informasjonen fra DSB at brannsjefen må bli aktiv delaktig i kommunal krisehåndtering. Seminaret under kommende Generalforsamling til NBLF er eksempel på dette.

Deretter forlot Lea og Madsen møtet og det ordinære styremøtet ble satt.

Guttorm Liebe ønsket velkommen til møtet. Det var ingen merknad til innkallingen. Enkelte saker ble meldt under eventuelt og til orientering. Alle beslutninger var enstemmige.

Sak 15/05 Referat fra styremøtet 27. januar 2005
Det ble bemerket at det var feil i registrert fremmøte. Anne Hjort møtte ikke, men Nils Erik Haagenrud. Videre ble det vist til at det under vedtaket i sak 6 sto brannmannsopplæringen. Det riktige skal være brannsjefsopplæringen.
Vedtak: Referatet godkjennes med kommentarene som er omtalt over.

Sak 16/05 Generalforsamlingen 2005
Det er ikke innkommet forslag fra kretslagene til saker som ønskes fremmet på Generalforsamlingen. Frist er to måneder før Generalforsamlingen.
Kontingenten til neste periode må forbundsstyret innstilles på. Ellers ble det gjennomgått hvilke dokumenter som skal sendes ut til delegater, samt budsjett og regnskap for perioden.
Alle budsjettdokumenter som sendes ut skal være i  ballanse. Hovedårsaken til vesentlig budsjettendring skyldes rentenivået, garantien til Fire Safe Europe.
Eventuell bidrag fra DSB til reisestipend vil dessuten forbedre budsjettet vesentlig.
Den største forskjellen på budsjett 2005 og 2006 skyldes i alt vesentlig utgiftene til Generalforsamlingen som kommer hvert annet år.
Hvem som er ansvarlig for de enkelte programpunktene ble også gjennomgått. Det skal velges en dirigent og en møtesekretær. I tillegg skal det velges to representanter til redaksjonskomité og som også vil fungere som valgkomité og det skal velges to representanter som skal underskrive protokollen sammen med lederen.
Vedtak: Forbundsstyret foreslår at kontingenten for neste periode forblir uendret. Sekretær Ingar Gjesmoe sender ut egen sak om dette. Med innkallingen skal i tillegg til kontingentsaken følgende dokumenter sendes ut: beretningen, handlingsprogrammet, budsjett og regnskap. Kasserer Svein Arne Jerstad sjekker antall delegater som de ulike kretslagene kan delta med ut fra innbetalt kontingent.
Forøvrig gjennomgås alle detaljene i neste styremøte i Florø.

Sak 17/05 DSB prosjekt. Veiledning for myndighetsforvaltning av tilsyn utført av brann- og feiervesenet.
DSB ønsker å utarbeide maler for alle steg i tilsynssaker. NBLF er tilskrevet og anmodet om å oppnevne en kontaktperson. Denne kontaktpersonen vil DSB forholde seg til i det videre arbeidet.
Vedtak: NBLF oppnevner Trygve Lennavik, Ålesund brannvesen. Ingar Gjesmoe informerer DSB om dette.

Sak 18/05 Selvlysende brannsikkerhetsmerke
NBLF har mottatt en henvendelse fra Arne O Hope der han anmoder om en anbefaling/uttalelse fra NBLF i forhold til montering av merkene og om disse kan lette arbeidet med å redde liv.
Vedtak: Bare unntaksvis uttaler NBLF seg om produkter. I dette tilfellet ønsker ikke NBLF å uttale seg. Normalt benytter brannvesen andre kriterier enn merking av vinduer for gjennomsøking av røykfylt boenhet. Derfor bemerker NBLF at nytteverdien kan være diskutabel ut fra den taktiske måten brannvesen arbeider på og erfaringer brannvesenet har til hvor i leiligheter personer finnes.

Sak 19/05 Stipender
Guttorm Liebe opplyste at DSB er positive. Det vises ellers til arbeidsutvalgets notat i sak 6. Endelig svar er ikke mottatt.
Vedtak: Saken utsettes til neste styremøte.

Sak 20/05 Revidering av NS 3910:1999, Standard angående vedlikehold av håndslokkere – Oppnevning av medlem
Tom Høseggen, Standard Norge, har anmodet NBLF om å oppnevne et medlem til en komité med mandat til å revidere NS 3910:1999. Standard Norge (SN) arbeider løpende med revisjon av alle standarder. Dette bl.a. for å oppfylle EØS-direktivenes krav, samtidig med at SN ønsker å videreutvikle sine standarder.
Vedtak: NBLF ser på saken som viktig. Siden nye styremedlemmer forventes valgt inn i forbundsstyret i forbindelse med Generalforsamlingen som skal gjennomføres i april måned i Florø, avventer NBLF en oppnevning til etter Generalforsamlingen.
Saken markedsføres på NBLFs nettsider med oppfordring til at interesserte medlemmer melder fra til sekretær Ingar Gjesmoe innen 15. april 2005. Eventuelle merkostnader dekkes av NBLF. I. Gjesmoe orienterer Høseggen om at NBLF vil oppnevne en person innen 1. mai 2005.

Sak 21/05 Rådet for vedlikehold av håndslokkere
Det vises til utsendt nyhetsbulleteng fra Rådet for håndslokkere.
Vedtak: NBLF finner at måten det bekjentgjøres på i bulletinen er en god måte å informere om. Diskusjonssaken med Rådet regnes som avsluttet.

Sak 22/05 Orienteringssaker
I) Læreplan beredskapskurs tr. 3 – videre oppfølging. NBLFs råd er i alt vesentlig tatt hensyn til. i prosjektbeskrivelsen er antall gruppemedlemmer redusert fra 10 til 7. Det er noe usikkerhet om hvor saken står. Derfor tas saken opp på nytt i neste styremøte.
II) Rapport. Styrkestruktur sivilforsvaret. NBLF har gitt sin uttalelse og i tillegg foreligger den på nettet. Det ble i tillegg orientert om danskenes syn på bruken av sivilforsvarsstyrkene som ble drøftet under nordiske møtet i februar.
III) Rapport fra reisestipendet. Det foreligger rapport fra alle som har mottatt stipend. Under Generalforsamlingen vil det bli orientert nærmere.
IV) Solskinnshistorier. Informasjon i riksdekkende media er vanskelig. Eivind Rake kan være en kontaktperson overfor høgskolemiljøet med tanke på utnyttlese av materialet. Videre kan det lages artikkel i Brann og Sikkerhet. Guttorm Liebe arbeider videre med saken.
V) Nordisk møte. Svein Arne Jerstad og Guttorm Liebe deltok som på vegne av NBLF. Vår danske søsterorganisasjon har skiftet profil etter siste valg. Svenskene har fått ny brannvernlov og ansvaret kommunene har fått er det viktig å følge med på. Fra Finnene kom det ikke vesentlig ny informasjon. NBLF innhentet informasjon om det nye digitale nødnettet. 
VI) Åpning av DSBs nye hus – Nøtterøy. NBLF hadde ikke anledning til å delta under den formelle åpning.
VII) deltidsbrannmannsutdanningen. Bjarne Vikshåland orienterte.
VIII) Digitalt nødnett.. I styringsgruppa for nødnett sitter bl.a. brannsjef Torgeir Andersen fra Drammensregionens brannvesen IKS med brannsjef Bjørn Bakkhaug fra Nedre Romerike som vara.. Det foreligger omtale i Dagens Næringsliv.
IX) Nasjonale prosjekter.
- Kollegiet for brannfaglig terminologi. Prosjektets første fase nærmer seg avslutning.
- Organisering på skadestedet. Avklaring av terminologi og begreper
gjenstår.
X) Internasjonale prosjekter.
- Fire Safety in Hotel prosjekt. Anne Hjort orienterte om at det er planlagt et møte i Valencia. Dieter Nüssler har ikke fått tilstrekkelig 
tilbakemelding. Anne Hjort har henvendt seg til flere brannvesener i  Norge og bedt om at de prøver ut skjemaene. 
De enkelte i styret må purre opp sine. – AH.
- FEU-Care. Trygve Lennavik har gjort sin hjemmelekse. Guttorm Liebe tar dette med til FEU-møtet.
- Fyrverkerikatastrofen i Kolding i Danmark. Rapport foreligger hos Guttorm Liebe.

Sak 23/05 Eventuelt.
I) Høring – endring av forskriftene om organisering og dimensjonering av Brannvesenet.
Vedtak: NBLF tar endringene til orientering.

II) Norsk brannvesens undervisningsforum (NBUF).
NBUF ble stiftet  20. mai 2003. NBLF er positive til dannelsen og håper et samarbeid kan etableres på lik linje med Forebyggende forum. Som eksempel kan NBLFs nettsider benyttes til markedsføring. NBUF gis anledning til å benytte NBLF logo og forplikter seg til å unngå seminarkonflikter. Guttorm Liebe og Trygve Lennavik følger opp saken videre.
Vedtak: Saken tas til orientering.

Med vennlig hilsen
Ingar Gjesmoe, sekretær