Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

BETYDNINGEN AV AUTOMATISKE BRANNALARMANLEGG

Av Guttorm Liebe 
13.03.2018
 
BRIS kan ikke brukes til å vurdere betydningen av automatiske brannalarmanlegg, på grunn av innebygd registreringsfeil. Egen statistikk (Skien, Siljan kommuner) viser at de siste 10 årene har 22 % av «Brann i bygning» blitt varslet direkte til 110-sentral fra et automatisk brannalarmanlegg.
-

Automatiske brannalarmanlegg med direkte overføring til 110-sentral har med sikkerhet medført færre branner og færre stor-branner. I denne artikkelen må jeg ta utgangspunkt i egne tall, fordi BRIS ikke kan benyttes. Det betyr at tallene er basert på mer enn 30 års registeringer i egen statistikk, og 14 års registreringer av «solskinnshistorier» på NBLFs nettside. Området disse statistikker dekker er Skien og Siljan kommuner, med et folketall ved utgangen av 2017 på ca 56 000. Dette ganske nøyaktig 1 % av Norges befolkning. Det bør også legges til at de aller fleste større bygg i dette geografiske området har automatiske brannalarmanlegg med direkte overføring til 110-sentralen. Antallet anlegg var ved utgangen av 2017, 660.

 

«Brann i bygning»

Spesifikt for det som i BRIS registreres som «brann i bygning» var det 37 i 2017, hvorav 8 ble varslet via automatisk alarmanlegg. Det gir snaue 22 %. Tallmaterialet for ett år er imidlertid for lite til å kunne benyttes.

 

Vi har tall for de siste 30 årene, men la oss begrense det til de siste 10 årene (2008-2017). I 2015 var toppåret, med 50 % av «brann i bygning» først meldt via automatisk brannalarmanlegg. Laveste andel i denne perioden var i 2010 med bare 3 %.

Totalt antall registrert i 10-årsperioden: 99 meldt først via automatisk alarmanlegg av totalt antall «brann i bygning» 452. Det gir snaue 22 %.

Dette tallmaterialet burde være tilstrekkelig til å kunne slå fast at automatiske brannalarmanlegg «fanger» branner!

 

Andel av direktevarslinger

En annen måte å betrakte dette på er å se på hvor stor andel av automatiske direkte overførte brannalarmer hvor anlegget har fungert som det skulle og oppdaget brann, branntilløp, vært et brannhindrende tiltak mm.

Egne tall fra samme geografiske nedslagsfelt for de siste 30 år er at ca 6-7 % av alle innkomne automatiske alarmer er «ekte vare». Denne andelen har vært sånn noenlunde konstant i disse 30 årene. Antallet utrykninger til direkte overførte alarmer har de siste 10 årene vært 300-400 per år, og tallmaterialet sier at det er noen flere branntilløp, brannhindrende tiltak, ol, som fanges av brannalarmanlegg enn det er for «brann i bygning».


Solskinnshistorier

En tredje innfallsvinkel er å bruke NBLFs «solskinnshistorier». Registreringen har pågått siden 2003, og for området Skien/ Siljan har jeg vært meget nøye med å registrere disse, fordi dette er et glimrende tallmaterialet for å finne ut hva som fungerer. Hvis begrenses til automatisk brannalarm med direkte overføring til 110-sentral, har det innenfor Skien/Siljan vært 290 tilfeller fanget av det automatiske anlegget på disse til sammen 14 årene.

Når vi samtidig vet at disse anleggene befinner seg i store bygninger, - i praksis de aller fleste større bygg i nevnte geografiske område, skulle man kanskje tro at en og annen storbrann ved dette er avverget. Hvilket er hensikten med slike anlegg. I samme periode kan ikke registreres noen skikkelig storbranner i samme området.

 

Unødvendige utrykninger

Tallmaterialet sier med andre ord at 93-94 % av alle inngående automatiske direkte varslede brannalarmer medfører unødvendige utrykninger. De siste 10 årene har det gitt 0,6 – 0,7 utrykninger per anlegg per år. Dette har vært ganske konstant, noe som skulle bety at det er «kontroll» over situasjonen.

 

Selv er jeg komfortabel med antallet unødige utrykninger, fordi gevinsten åpenbart er stor. Hensikten med automatiske brannalarmanlegg er at det skal fange branner, branntilløp og begynnende branner, så tidlig som mulig. Og det gjør de. Da bør vi ut fra en rent faglig innfallsvinkel ikke redusere utrykningsrutinen, men akseptere at det blir en god del bomturer.

 

BRIS fungerer ikke

BRIS er et godt registrerings- og statistikkverktøy. Mengden rapporterte hendelser er etter hvert stort nok til at BRIS kan brukes som nasjonal statistikk.

 

Men BRIS kan i dag ikke benyttes til å vurdere betydningen av automatiske brannalarmer med direkte overføring til 110-sentralen. BRIS inneholder en systematisk feil på dette punkt. For de utrykningene som ender opp med hendelse «brann i bygning», er registreringen i orden. Men når revidert hendelse kategoriseres som «brannhindrende tiltak», makter ikke BRIS å registrere at det brannhindrende tiltaket først er varslet ved direkte overføring av en automatisk alarm. Det er jo nettopp i disse tilfelle brannalarmanlegget har fungert etter sin hensikt, og fanget hendelsen før den kan kategoriseres som «brann i bygning»!

Når for eksempel alarmanlegget har fanget opp en begynnende tørrkoking, på et så tidlig tidspunkt at når brannvesenet ankommer, er det ennå ikke blitt «brann i bygning», blir dette registrert som ABA-feil bruk. I stedet for at ABA har vært det som ga alarmen, og hendelsen endte med «bare» å bli et brannhindrende tiltak. ABA får med andre ord skylda for en unødig utrykning som ikke var unødig. Tvert imot. Skulle vært registrert som en «solskinnshistorie»!

 

BRIS må selvsagt rettes opp på dette punkt, slik at så vel DSB som oss andre kan bruke BRIS sine statistikker også til å vurdere effekten av automatiske brannalarmanlegg.

 

 

-

Kommentarer til denne nyheten:
 
22.03.2018, skrevet av Jan Fausk
Det hersker ingen tvil om at automatiske brannalarmer "gjør jobben sin" og bidrar til å avverge både større og mindre branntilfeller rundt om i landet. Det store problemet er allikevel alle unødige alarmene. Antallet på landsbasis er skyhøyt og medfører mye unødvendig utrykningskjøring og ofte svekket beredskap. 110-sentralene bør i mye større utstrekning søke å avklare årsak til utløst alarm før ressurser utalarmeres. Problemet er imidlertid at mange av sentralene, i motsetning til vaktselskapene, ikke har nye og tidsmessige alarmmottak. De har ikke mulighet til å "lese" alarmen dvs. om en eller flere detektorer er utløst, om en eller flere soner er utløst, hvilke etasjer osv. Heller ingen mulighet for å se på kamera. Fornying og oppdatering av alarmmottak bør være en prioritert oppgave i tiden fremover. Hva angår BRIS så skal initiell hendelsestype bli registrert uansett om revidert hendelsestype er "brann i bygning", brannhindrende tiltak-komfyr og brannhindrende tiltak-annet. En tørrkoking skal ikke registreres som ABA-feil bruk, men brannhindrende tiltak-komfyr, såfremt det ikke er blitt en brann i eller inne i bygning. Det er viktig å gjøre seg kjent med veiledningen til revidert hendelsesliste. Både brannbefal og 110-sentralene har et ansvar for å gjøre registreringen i BRIS så korrekt som overhodet mulig.
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

      HVA SKJER?
JANUAR 2019
16.01. Nasjonal brann- og...
MARS 2019
19.03. Brannvesenkonferan...
MAI 2019
23.05. Generalforsamling ...
SEPTEMBER 2019
11.09. Brannforebyggende ...
JUNI 2020
15.06. Interschutz...
SE ALLE AKTIVITETER

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann